Publisert: 01.07.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Halvnorsk gris seks dager bedre

Norsvin har unggrismålt besetningen på Kila ved halvgått løp. Kopi av resultatene er sendt Sveriges Lantbruksuniversität (SLU), som skal følge opp med å undersøke kjøttprosent og slaktevekt.


Halvnorsk gris seks dager bedre

Norsvin har unggrismålt besetningen på Kila ved halvgått løp. Kopi av resultatene er sendt Sveriges Lantbruksuniversität (SLU), som skal følge opp med å undersøke kjøttprosent og slaktevekt.

 

Det er altså gjort en sammenlikning av 100 prosent svensk landsvin (450 dyr) i besetningen på Kila, og griser med 50/50 svensk og norsk landsvin (169 dyr). Antallet er så stort at resultatene er statistisk sikre.

 

VOKSER RASKERE

Alder ved 100 kilo i 50/50-målingen, altså de norsk/svenske landsvinene, var 157 dager, mot 163 dager i målingen av rent svensk landsvin. Resultatet viser med andre ord at de halvnorske grisene gikk fram til 100 kilo seks dager raskere enn de rene svenske.

Sammenlikningen av spekket viste på samme måte at 50/50-grisene hadde 6,8 mm spekk ved 100 dagers alder, mens de hundre prosent svenske hadde 7,6 mm, altså en differanse på 0,8 med mer i den halvnorske grisens favør.

Senere skal SLU følge opp dette ved å analysere kjøttprosent og slaktevekt, forteller Norsvins avlssjef Olav Eik-Nes.

 

FART I FRAMGANGEN

– Hvordan kommenterer du resultatet så langt?

– De underbygger Bjørn Gerstädts egne vurderinger.

– Men er resultatet godt nok, sett med dine øyne?

– Ja, dette viser at farten og kraften i vårt materiale ikke står noe tilbake for det svenske, snarere tvert i mot. Det blir spennende å se tallene når hele dyrematerialet er skiftet ut. Gerstädt antyder ganske riktig at noe av framgangen kan være krysningsfrodighet som oppstår ved at han nå får helt nye mor- og farlinjer inn i sin besetning. Til det vil jeg si at hvis 10 prosent av framgangen skyldes krysningsfrodighet, så er det maksimalt. Min konklusjon er at svensk landsvin har mange gode kvaliteter. Min jobb er først og fremst å utvikle den genetikken vi tror på. Da må vi kunne dokumentere i praksis at vårt avlsmateriale er konkurransedyktig. Resultatene på Kila så langt svarer til forventningene. Vi baserer da sammenlikningene på vurderinger som andre lands avlsselskaper sjøl har gjort av sitt eget avlsmateriale, sier Olav Eik- Nes.