Halebiting

Halebiting

Halebiting er et sammensatt atferdsproblem som har flere årsaker. Problemet kan forekomme både i smågrisperioden og hos slaktegris. Hvorfor oppstår det? Og hva kan du som svineprodusent gjøre med det?

Halebiting er et viktig velferdsproblem i norsk svineproduksjon, men det har også stor betydning for svineprodusentenes økonomi. I denne artikkelen går vi inn på årsaker til at halebiting oppstår og hvordan vi kan forebygge problemet.

HVORFOR BLIR NOEN GRISER HALEBITERE?

Grisen har en sterk motivasjon for å undersøke miljøet, til å rote i underlaget og tygge på gjenstander som en del av sitt utforskende atferdstrekk. I vill tilstand vil unge griser i vekst bruke mesteparten av sin aktive tid til å rote rundt etter noe spiselig. I binger med høy dyretetthet og minimalt med strø er det svært liten mulighet for å tilfredsstille dette atferdsbehovet, og den utforskende atferden kan da rettes mot andre griser i stedet. Halebiting er en konsekvens av dette, og har ingenting med aggresjon å gjøre. Flankesuging og ørebiting er andre varianter av unormal atferd. Smågriser som vokser opp i stimulifattig miljø kan utvikle unormal atferd som resulterer i halebiting ved stressituasjoner senere i livet.

Ofte er det de minste grisene i bingen som starter halebiting. Halebiting er et velferdsmessig problem, både for grisen som blir bitt, men også for den som biter.

I mange land forebygges halebiting ved at den ytterste biten av halen blir kuttet av hos nyfødte smågriser. Det fører til at halestumpen blir ekstra følsom slik at grisen ikke tillater at andre griser biter i halen. Halekupering har aldri vært tillatt i Norge, fordi vi mener at problemet skal løses gjennom gode miljø- og driftsforhold.

HVA FØRER HALEBITING TIL?

Halesår medfører lidelse for grisen og kostnader for produsenten i form av behandling, ekstra plass til sjuke griser, nedsatt tilvekst og kassasjoner.

Fra sår på halen går bakterier lett i blodet og sprer seg til blodrike organer som lunger, muskler og skjelett. Sårene kan dermed forårsake leddbetennelse, verkebyller og andre lidelser. Slakt med spredning av bakterier, ”pyemi” skal kasseres. Ved kjøttkontrollen får ca. 5 % av slaktegrisene anmerkninger for halesår eller kort hale. Årlig kasseres vel en halv prosent av grisene som slaktes, rundt halvparten av kassasjonene skyldes halesår eller følger av det.

HVORDAN FOREBYGGE HALEBITING

Det er usikkert hva som spesifikt setter i gang halebiting. Det som er helt sikkert, er at halebiting er mest vanlig i miljøer som er fattige på stimuli, og forekomsten øker med andelen spaltegolv i bingen. Bruk av strø, og spesielt halm eller høy, reduserer frekvensen av halebiting til et minimum (Tabell 1).

En besetningsundersøkelse i 400 engelske besetninger viste at fullspaltegolv eller delvis fullspaltegolv ga helt klart mer halebiting enn tett golv på hele bingearealet. Videre medførte en dyretetthet på 110 kg kroppsvekt /m2 en sterk økning i frekvensen av halebiting, og mer enn 5 slaktegriser per fôringsplass viste seg også å slå uheldig ut. Det mest effektive tiltaket mot denne problematferden er å gi tilgang på høy eller halm.

Tabell 1. Halebiting og bruk av strø. Binger med spalter på gjødselarealet, 8 griser per binge. (Bøe, 1992)

Ikke strø

Sagflis

Halm

Aktivitet (% av døgn)

20,9

26,6

30,3

Rote/tygge på strø (% av tid)

–

2,3a

17,3b

Rote/tygge på andre griser (% av tid)

3,8a

3,2a

1,7b

Andel griser uten halesår (%)

23a

83b

100c

Ulike bokstaver (i hevet skrift) i de ulike gruppene indikerer statistisk sikre forskjeller. Det er altså en sikker forskjell mellom alle de tre ulike gruppene når det gjelder andel griser uten halesår.

VÆR PÅ VAKT!

Det er ofte griser som står langt nede på rangstigen i en binge som starter med å bite haler. Forhold som reduserer tilveksten og vitaliteten disponerer for halebiting. Det er ikke uvanlig at problemer med halebiting oppstår i spesielle perioder, slik som i slaktegrisavdelingen like før utslakting, når det blir ekstra fullt i bingen. Du bør følge godt med slik at du tidligst mulig kan oppfatte om noe er på gang. Se etter økt aktivitet i bingen, hvordan og hvor dyra ligger, om dyra ser trivelige ut og spiser/vokser som forventet. Hvis du mistenker at noe er på gang, kan du komme problemet i forkjøpet ved å:

• Sjekke ventilasjon og temperatur og sørge for riktig klima • Redusere dyretettheten • Gi halm eller annet grovfôr

HVA BØR EN GJØRE NÅR HALEBITING OPPSTÅR?

• Griser som biter må flyttes bort, likeledes griser som er bitt • Små sår kan avheles ved lokal sårbehandling • Større halesår skal behandles av veterinær.

Det er videre viktig at en straks går inn med tiltak som gir utløp for behovet for aktivitet og roting. Gi langhalm, høy og/eller annet som kan ”manipuleres”, for eksempel greiner av løvkratt, papirsekker, aviser, ting av gummi, opphengte hampetau og lignende. Det bør være ting som kan forandres, grisene går fort lei av kjettinger, baller og lignende.

Selv et lite halesår kan føre til spredning av bakterier og kassasjon av slakt. Halesår bør være grodd før grisen sendes til slakt.

Hvis det er problemer med halebiting i din besetning, ta kontakt med Helsetjenesten for svin og få en gjennomgang av hva som kan gjøres for å unngå dette.

Halebiting er et sammensatt atferdsproblem som har flere årsaksfaktorer. Viktige faktorer for å unngå halebiting er blant annet å:

• sørge for sysselsetting/rotemateriale• unngå overfylte binger• sørge for at det er nok ete- og drikkeplasser, og at de er korrekt plassert• sørge for god ventilasjon, unngå trekk og store temperatursvingninger• sørge for at det er alltid er nok fôr i fôrautomaten• sørge for definerte aktivitetsareal• ha godt underlag (godt med strø, unngå at grisen må ligge på spalteareal)• unngå støy og andre forstyrrelser• ha minst mulig flytting og blanding av dyr

ROTEMATERIALE

Mangel på rotemateriale kan føre til økt konkurranse, aggresjon og utvikling av såkalte stereotypier, det vil si tvangshandlinger, og det vil øke risikoen for halebiting. Sørg derfor for rikelig tilgang på egnet materiale. Halm og flis er godt egnet, – det kan forandres og tygges på og er derfor noe grisen er glad i. Det er i dag et offentlig krav at det skal være tilgjengelig rotemateriale i binger for alle griser.