Publisert: 04.05.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Halebiting (del 2)

Hvorfor oppstår halebiting og hva hjelper?

Det aller beste er å forebygge halebiting ved å bruke forskjellige tiltak gjennom hele grisens liv.


Halebiting (del 2)

Hvorfor oppstår halebiting og hva hjelper?

Det aller beste er å forebygge halebiting ved å bruke forskjellige tiltak gjennom hele grisens liv.

av Frida Aae, Janicke Nordgreen, Andrew Janczak, Institutt for produksjonsdyrmedisin, NMBU

 Ulike tiltak som kan brukes på denne måten er beskrevet i følgende. Er utbruddet et faktum må biteren isoleres og ofrene behandles og eventuelt isoleres hvis skadene er store. Deretter bør man gå systematisk gjennom grisenes miljø for å se om noen av de viktigste risikofaktorene for halebiting er til stede og korrigere disse.

Miljøberikelse og rotemateriale

Mangel på muligheter for roting og utforskning er antageligvis den viktigste enkelt-årsaken til halebiting. Griser er naturlig sterkt motivert for tygging, roting og utforskende atferd. Hvis dyrene ikke får ressursene som legger til rette for å utføre slik naturlig atferd, kan det føre til stor frustrasjon og halebiting. Det er gjort mye forskning som viser at rotemateriale motvirker halebiting. Kvaliteten på miljøberikelse og rotemateriale er viktig. Ikke alle kommersielle driftsformer har mulighet til å gi mye halm til grisene hver dag. Imidlertid er det viktig å være klar over at selv svært små mengder halm eller høy kan bidra til å senke forekomst av halebiting. Selv en håndfull hver dag hjelper! I tillegg til rotemateriale er det utviklet «point-source» miljøberikelser som øker dyrevelferd og redusere halebiting uten å gi problemer med gjødselsystemene. For at disse skal ha effekt må de være komplekse, foranderlige, kunne ødelegges, kunne manipuleres, inneholde spiselige deler, og være rene. For eksempel har kjetting eller objekter laget av gummi eller hard plast vist seg å være lite effektive, da de ikke kan ødelegges av grisene. Tau av hamp som ikke kommer i kontakt med bakken vil normalt fungere bedre enn kjettinger, men må erstattes i blant. I en finsk studie ble stykker av friske trestammer hengt horisontalt i bingen undersøkt som et «point-source» objekt. Stammen hadde en diameter på 10-15 cm og barken var ikke fjernet. I hver binge med 11 gris ble én 100 cm lang stamme og seks 40 cm lange stammer hengt opp med kjetting, slik at grisene kunne manipulere disse. De ble hengt opp over den delen av bingen som ikke hadde spaltegulv. Halebitingen ble merkbart redusert. Det er imidlertid viktig at treet er ferskt og mykt for at det skal innfri kravene til god miljøberikelse.

Luftkvalitet og miljø

For høye eller for lave temperaturer, eller raske temperatursvingninger i dyrerommet er assosiert med økt halebiting [16]. Opphopning av forskjellige gasser, for høy eller for lav luftfuktighet og støv kan også gi sykdom og ubehag hos dyrene, som i neste omgang kan føre til oppbygging av frustrasjon og halebiting.

 

Dyretetthet

Høy dyretetthet øker risikoen for halebiting på grunn av økt konkurranse om ressursene. I tillegg blir det vanskeligere for ofrene å komme seg unna hvis det er dårlig plass. Et viktig tiltak er altså å ha nok plass per gris, både når det gjelder fôringsplasser, drikkenipler, miljøberikelser og liggeplasser.

Diett og fôringssystem

 

Feilfôring kan føre til økt roteatferd og halebiting. Ved et automatisert fôringssystem der fôret kommer til samme tidspunkt hver dag, kan fravær eller forsinkelser av fôring føre til mye frustrasjon og økt halebiting. Manuell fôring reduserer risikoen for at systemfeil fører til forsinkelser, og dyrene blir i tillegg tidlig tolerante for små variasjoner i fôringstidspunkt.

Helse

Det er en assosiasjon mellom halebiting og dårlig helse, spesielt for sykdom i luftveiene. Sykdom og skade kan føre til at ofre ikke så lett kommer seg unna biteren. Sykdom kan også i seg selv føre til økt frustrasjon og roteatferd hos griser. Magesår øker grisens motivasjon til å tygge. Dette kan føre til halebiting hvis dyrene ikke har annet enn haler å tygge på. På NMBU-Veterinærhøgskolen forsker vi på sammenhengen mellom dårlig helse og forstyrret sosialadferd. Målet er å forstå hvorfor sykdom og halebiting ofte opptrer samtidig.

Genetikk

Vi har tidligere gjennomført en studie som viser at risiko for å bli halebiter eller offer for halebiting påvirkes av genetikken til dyret [19]. Det er derfor sannsynlig at ulike griseraser har forskjellig tilbøyelighet til å utvikle halebiting, og at halebiting vil kunne påvirkes gjennom avl. Det er imidlertid ikke forsket mye på dette feltet.

Forskning på halebiting:

I et stort EU-prosjekt (FareWellDock) samarbeider forskere fra ti europeiske land samt USA om å forstå årsakene til halebiting, og komme opp med bedre løsninger på problemet. Resultater fra prosjektet postes på nettsidene http://farewelldock.eu/ . På sidene til den finske forskergruppen kan man lese på svensk eller engelsk om konkrete forskningsresultater på miljøberikelser og se bilder av trestamme-oppheng brukt i praksis: http://www.telkanranta.com/farskt_tra.html . Nyheter fra prosjektet vil også legges ut på nettsidene til Forskergruppe Dyrevelferd ved NMBU: www.animalwelfarenorway.com.