Ha oversikt og vær systematisk

Ha oversikt og vær systematisk

Høy grisingsprosent er i stor grad et spørsmål om vilje og arbeidsrutiner. Det er kunnskap tilgjengelig til at alle kan ligge over 90 i grisingsprosent. Dette hevdet Anja Kibsgaard Olesen og Erik Bach fra Dansk Svineproduktion på Svinekongressen i Herning.

Hva er det mulig å oppnå?

Hva er høy grisingsprosent? For noen er det 80%, mens andre ikke vil ligge under 90%. Det er i stor grad et spørsmål om vilje og arbeidsrutiner. Arbeides det målrettet for å heve grisingsprosenten, kan vi gjerne oppleve forbedringer på 5-10%. Det er kunnskap nok til rådighet, den skal bare omsettes i praksis. I et dansk prosjekt om høyere grisingsprosent var det besetninger som hevet grisingsprosenten fra 70-75 til i over 85. Det som gjorde utslaget var mer fokus på området og tett oppfølging av rådgiver. Rådgiveren fikk rettet på noen rutiner som optimaliserte forholdene i den enkelte besetning. Det er ikke alltid de som jobber mest som får mest ut av det. Derimot er det de som arbeider mest målrettet som kommer lengst.

Gir bedre økonomi

En høyere grisingsprosent vil forbedre økonomien, spare plass og føre til jevnere puljer. I tillegg blir det mindre utgifter til fôr, sæd og livdyr, mindre arbeid i både bedeknings- og drektighetsavdelingen, mindre utskifting av purker, færre tomme fødebinger og flere griser å selge. Besetninger med høy grisingsprosent har klart mindre tomdager. Forskjellen på 80 og 90 i grisingsprosent gir utslag i antall kull per årspurke – 2,19 kontra 2,25. Avhengig av kullstørrelsen utgjør dette 1-1,5 avvent gris per årspurke. Under norske forhold utgjør forskjellen i antall avvente alene i området 500 – 1200 kroner per årspurke, eller cirka 60 000 kroner i en 50-purkers besetning.

Typiske fallgruver

I prosjektet for høyere grisingsprosent avdekket danskene flere typiske fallgruver. Mange besetninger har for få ungpurker. I tillegg har de ofte manglende oversikt over hvor gamle ungpurkene er, og hvor mange purker de har å ta av framover. Rånekontakten hos ungpurkene skal starte ved seks måneders alder. Purkene skal merkes og noteres opp ved brunst slik at en vet når de kommer igjen neste gang. Til ungpurker anbefales det moderat fôring fra 50-60 kg. For å sikre mange egg skal ungpurkene flushes med ekstra fôr 7-10 dager før bedekning. Ungpurker bør også ha daglig positiv kontakt med mennesker.

For lite lys

Mange grisehus er for mørke. En bør måle antall lux i dyrenes øyehøyde. Det skal være minst 100 lux i drektighetsavdelingen og 200 lux i bedekningsavdelingen. Bedekningensavdelingen skal være lys, ren og arbeidsvennlig. Brunstkontrollen er hos mange for dårlig. I forbindelse med brunsttesting og bedekning skal rånen brukes aktivt, og 5-punktsplanen gjennomføres for alle purker. 5-punktsplanen for god brunstkontroll består av:1. Støt i flanken 2. Løft i lysken3. Trykk under kjønnsåpningen4. Kryssgrep5. Rideprøve Ved inseminering plasseres sæden innenfor børhalsen, men den siste veien opp til eggene må purka selv sørge for. Det skjer indirekte ved hjelp av hormonet oxytocin. Produksjonen av oxytocin hos purka kommer i gang ved hjelp av stimulering fra rånen (lukt) og ved god manuell stimulering (5-punktsplanen). Dette hormonet gir sammentrekninger i børen slik at sæden transporteres dit den skal og er grunnen til at purkene skal stimuleres godt før inseminasjon. Stårefleksen og sammentrekningene i børen styres av hver sine hormoner. Derfor er det viktig å stimulere purkene selv om de står godt.

Arbeidsrutiner

Arbeidsrutiner skal tilrettelegges slik at det passer på det enkelte sted. Arbeidet må legges opp etter når kommer purkene i brunst, når de blir fôret, og når er det lettest å få hjelp til inseminasjonsarbeidet. Før en slipper inn rånen foran purken skal alt være klart. Sædboks, rør, papir til avtørking, notatmateriell og merkefarge skal være for hånden Det gir god oversikt å merke purkene med farge etter uke eller dag. Eventuelle ammepurker bør merkes spesielt. En skal være spesielt oppmerksom på 3- ukers omløpere og samle disse sammen med eventuelle purker som står over fra forrige pulje. Det er lurt å starte inseminasjonsarbeidet hos disse purkene hvor det er vanskeligst å finne brunst og hvor det skal brukes mest energi. Purker som kommer i brunst helt regelsmessig og til forventet tid er de enkleste å ha med å gjøre og skal tas til sist. Bedekningsstemningen med purker som stimulerer hverandre skal utnyttes i forbindelse med inseminasjon. Det skal være nok folk til å få utført inseminasjonsarbeidet på en god måte. Bedekningsarbeidet kan gjøres til et sosialt samlingspunkt da det gjerne kan prates og diskuteres samtidig som en tester brunst og inseminerer. Er det mange purker som skal bedekkes bør det legges inn kaffepauser slik at en klarer å opprettholde fokus og innsats.

Overlates til seg selv?

I håp om å kunne spare arbeidstid gjennomfører danskene nå et forsøk der de undersøker om purkene etter 5-punktsstimulasjon kan overlates ”til seg selv” under selve inseminasjonen når de står i inseminasjonsbåser. Sæddosen henges opp over purka ved hjelp av strikk, klyper og en heiskortholder. Foreløpige resultater viser ingen forskjell i resultatene mellom forsøks- og kontrollgruppe.

To råner?

Dersom det er mange purker som skal insemineres og det er flere som inseminerer kan det bli for langt fra rånen til de purkene som insemineres slik at det kan være en god ide og ha to råner. Den største og mest stinkende går først. Det vil være purker som ikke står for den første rånen, men som står for den andre. Skillene mellom rånene må være solide for å unngå at de kommer sammen og slåss. En skal tenke på arbeidssikkerhet ved omgang med råner. Mange danske besetninger bruker rånevogner som frakter rånen foran purkene eller har fjernbetjente dører i gangen der rånen går.

Oversikt

Optimal driftsledelse og god oversikt er de viktigste faktorene for å oppnå høy grisingsprosent. For å ha oversikt over produksjonen i besetningen kan en whiteboard tavle være løsningen. På tavlen beskrives fokusområder og hvilke resultater en ønsker. For hver pulje skrives de oppnådde resultater – hvis det er bedre en det planlagte skrives det med grønt og er det dårligere skrives det med rødt. Med jevne mellomrom bør det kjøres rapporter der resultatene er fordelt på de forskjellige kullnummer og puljer for å avdekke problemer spesielle grupperinger. ”Kullresultater – detaljer” og ”Puljeresultat” er egnede rapporter i Ingris.

Årsaker til lav grisingsprosent

Grisingsprosenten blir lav dersom mange bedekte purker dør, må avlives, slaktes, eller løper om og må bedekkes på nytt. Dersom purkene løper om og ikke blir drektige kan det være mange årsaker til det. I enkelte tilfeller kan det være feil ved sæden som er årsaken til manglende drektighet. Dersom det er store svingninger i grisingsprosent kan det være en ide å få lagt inn en temperaturlogger i sædpakka fra seminstasjonen for å avdekke om det store og uheldige temperaturvariasjoner. Loggen skal følge sæddosene inn i sædskapet, ut i grisehuset og tilbake til sædskapet. Det kan avsløre for høye eller lave temperaturer. Sædskapene har viser temperaturen der og da på døra, men temperaturen kan godt svinge i løpet av døgnet uten at noen legger merke til det.

Feil ved purka

Langt oftere er det forhold ved purka selv som er årsaken til at hun ikke blir drektig. Hun kan ha cyster på eggstokkene, være utsatt for stress i forbindelse med fôring eller rangkamper med andre purker, ha magesår, eller blitt svært tynn i diegivningsperioden. Det selvfølgelig også viktig at purka insemineres på rett tidspunkt. I forbindelse med inseminasjon følger det alltid med e.coli bakterier inn i børen. I brunsten takler purka dette, men om hun insemineres utenfor brunst kan dette lett resultere i utflod, børbetennelse og verste fall sterilitet. Ved mistanke om sykdom i besetningen bør en rådføre seg med besetningsdyrlegen.

Soppgifter

Soppgifter i fôret kan gi uspesifikke symptomer som uregelmessige brunstintervall, omløp, aborter, mumifiserte foster, prolaps og hevelse i skamleppene hos spedgris. 1-2 prosent aborter er innenfor det normale. Ved uspesifikke symptomer skal en derfor være oppmerksom på fôret. Et grov vurdering av ulike symptomer vil være avgjørende for om en mistenker sykdom eller om grunnen til de uteblitte drektighetsresultatene skyldes avvik i daglig styring.

Energiballanse

Vi bør tilstrebe og holde purkene i så korrekt hold som mulig da ubalanse mellom energi tilførsel og forbruk gir produksjonsmessige og dyrevelferdsmessige problemer. Franske studier har vist at hormonet insulin direkte påvirker eggmodningen hos purker. Eggene modnes under diegivningsperioden og under normale forhold vil purkas insulinkonsentrasjon være ganske konstant, da insulin spiller en viktig rolle ved opptagelse av karbohydrater. Insulin påvirker hjernen til å frigjøre det follikkelstimulerende hormon, FSH, som stimulerer eggmodningen hos purker. Slutter purkene å spise under diegivningsperioden utskilles mindre insulin og utskillelsen av insulin faller. Godt foropptak har derfor ikke bare betydning for når purka kommer i brunst etter avvenning, men også hvor mange egg som modnes og kan befruktes.Det er en hårfin balanse å fôre purkene godt nok, men ikke så hardt at de slutter å spise. Grisungene styrer mye av melkeproduksjonen hos purka og det er nesten umulig å unngå at purkene på et eller annet tidspunkt kommer i negativ energibalanse, altså at inntaket av energi er lavere enn behovet. Dansk Svineproduktion er nå i gang med å undersøke omfanget av stoffskiftesykdommen ketose hos danske purker. Ketose som er et resultat av negativ energibalanse, er velkjent hos melkeku, og purker står overfor de samme utfordringene i forhold til fôropptak og produksjon. Betydningen av ketonstoffer hos purker er foreløpig ukjent.

Halthet

Beinproblemer er den vanligste dødsårsaken hos danske purker. Når drektige purker må avlives på grunn av halthet går det hardt utover både økonomien og grisingsprosenten. Beinproblemene er størst i løsdrift, der det foregår kamper ved sammenblanding av purker. Halhet er et signal om smerte, og smerte er et tegn på at noe er galt i vevet. Halte purker skal tas hånd om på riktig måte, og det er viktig å være oppmerksom på begynnende haltheter slik at vi unngår at det utvikler seg til en kronisk halthet som ikke kan behandles. Ved behandling av halthet hos ei purke er det viktig at den får ro i en sykebinge med bløtt underlag slik at den kan avlaste beinet. Det er også viktig å vurdere om haltheten skyldes infeksjon eller en vridning.

Behandling

Antibiotika kurerer ikke ved virus, vridninger eller andre ikke-bakterielt forårsakede haltheter. Ved slike skader kan vi ha god hjelp av smertelindrende behandling. Smertebehandling virker i tillegg til å lindre smerten, også ved at den kan redusere hevelse og irritasjon i leddet. Resultatet er ofte en forkortet rekerasjonsperiode og større sjanse for at purka kommer fram til grising. Smertebehandling er like relevant ved leddbetennelse, men her må det gis antibiotika i tillegg. 

Risikoanalyse

Det er alltid viktig å være oppmerksom på at manglende produksjonsresultater kan skyldes sykdom eller soppgifter, men vel så ofte kan det være avvikende styring og driftsledelse som er grunnen. Da hver besetning har sine rutiner kan det være et godt verktøy å lage en oversikt hvilke fallgruver som finnes i den enkelte besetning. På den måten kan vi få oversikt over hele arbeidsgangen og hvor det kan oppstå feil.

Eksempel på risikoanalyse – sæd

Fokusområde Risiko Forebyggelse HyppighetSæden ankommer Sæden blir stående for varmt Sædpakka flyttes vekk fra varmekilde (gulvvarme?) OfteKlimaskap Temperaturen er ikke korrekt Temperaturlogger SjeldentSædens alder Det brukes for gammel sæd Kikk på datoenHa systematikk i klimaskapetRydd opp i klimaskapet ved innkjøp av ny sæd Sjeldent

Uteblir resultatene kan en gjennomgå besetningens kritiske kontrollpunkter punkt for punkt og identifisere og rette feilen. Sammen med whiteboard-tavlen ansees dette som et grunnleggende verktøy for å holde besetningen på rett kurs. Oversikt reduserer risikoen for at det skjer hendelser som har negativ effekt på resultatene og gjør oss i stand til å gripe inn i tide.