Publisert: 13.08.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Gummimatter i fødebingen

Gummimatter som ser ut til å ha god slitestyrke er tilgjengelige på markedet. Her oppsummeres noen av erfaringene som er gjort med hensyn til helse både hos purker og spedgriser.


Gummimatter i fødebingen

Gummimatter som ser ut til å ha god slitestyrke er tilgjengelige på markedet. Her oppsummeres noen av erfaringene som er gjort med hensyn til helse både hos purker og spedgriser.

Danskene har anbefalt gummimatter i fødebingen som et forebyggende tiltak mot bogsår i flere år. I og med at grisen er nysgjerrig av natur og har stor trang til å grave og bite i ting for å undersøke dem, har det vært et problem å finne matter med god nok slitestyrke til å tåle bruk i binger hvor purkene går løse. Mattene som tilbys i dag ser imidlertid ut til å tåle bruken godt. Fra humansiden vet vi at trykkavlastning blir ansett som den viktigste behandlingen mot liggesår. Tilsvarende anbefaler vi mykere underlag både for å forebygge bogsår og som et tiltak for purker som allerede har begynt å få sår. Det skal imidlertid mye strø til for at det skal monne noe, og djupstrøbinger anser mange som svært upraktisk og vanskelig å etablere. Gummimatter kan derfor være et aktuelt alternativ. Også for spedgris kan man tenke seg at et mykere underlag kunne være gunstig. Spedgrisenes klauver er svært myke og utsatt for slitasjeskader de første dagene. Dette sammenfaller med perioden hvor ungene må kjempe for å “erobre” en spene, og spoling mot et grovt betonggolv kan fort føre til skader både på hud og klauver.

 

Danske erfaringer

I en dansk undersøkelse ble alle purker undersøkt i løpet av første uke etter grising. Ca. 300 purker med bogsår grad 1 eller 2 ble fordelt på to grupper. Den ene gruppa fikk lagt inn matte i fødebingen og sårene behandlet med sinksalve. Den andre gruppa fikk kun lokal behandling med antibiotikaspray. Effekt ble vurdert ved å måle sårareal og endring av dette henholdsvis 14 og 21 dager etter første registrering. Sårareal er vist å være godt korrelert med alvorlighetsgrad, men gir mulighet for en mer detaljert vurdering av sårets utvikling. Resultatene viste at det var god effekt av matter/sinksalve. I gruppa som hadde matter var sårarealet relativt stabilt gjennom hele studien, mens det i gruppa uten matter økte markant fram til 14 dager, for så å gå litt tilbake igjen. Tynne purker hadde størst effekt av mattene, men også fete purker hadde noe effekt. Effekten var uavhengig av purkenes alder. Undersøkelsen konkluderte med at matter i fødebingen bremser utviklingen av bogsår og at det anbefales å legge inn matter til risikopurker allerede fra de settes inn i fødebingen. Man skal imidlertid være oppmerksom på at danske undersøkelser ikke er direkte overførbare til norske forhold, da de er gjennomført i fikseringsbinger med fullspaltegolv.

 

Svenske erfaringer

I en ny undersøkelse fra Sverige undersøkte man effekten av gummimatter i fødebingen med hensyn på spedgrisenes bein- og klauvhelse, sammenlignet med tradisjonelt betonggolv. Totalt 67 kull fordelt på tre gårder ble inkludert. Spedgrisene ble undersøkt én gang mens de var 4-12 dager gamle. Man fant at gummimattene i stor grad forebygget slitasjeskader på baller og sålehorn, men at de ikke hadde effekt med hensyn på skader på framknær og koder, som var de vanligste skadene. Røkterne vurderte mattene som positive. De var slitesterke, enkle å rengjøre og ble ikke oppfattet som glatte. Videre var det en oppfatning at purkene foretrakk å ligge på mattene når de kunne velge mellom disse og annet fast gulv. Undersøkelsen konkluderte med at man bør kombinere bruk av gummimatter med rikelig bruk av halm/strø de første dagene av spedgrisperioden når skadene oftest oppstår.

Norske erfaringer

Også i Norge har vi høstet noe erfaring med gummimatter de siste årene. I den nye “UMB-bingen” hvor man ikke har spedgrishjørner, men heller har valgt å la purka ha mulighet for å gå unna ungene over en terskel, er gummimatter benyttet med godt resultat. I 2012 ble det gjennomført en masteroppgave hvor man sammenlignet noen binger med gummimatter med binger med betonggolv. Materialet var for lite til å kunne si noe om eventuell effekt på bogsår. Det så imidlertid ut til at purkene foretrakk å ligge på mattene framfor betonggolvet, og bevegelighet ved avvenning ble bedømt som bedre for purkene som hadde hatt matter enn for purkene på betong. I denne undersøkelsen ble det imidlertid observert høyere frekvens av framkneskader på spedgrisene i kullene som hadde matter i bingen, på tross av at det ble benyttet rikelig med strø i alle binger. Disse registreringene ble gjort da ungene var 12-14 dager gamle, og arr på > 12 mm og åpne sår ble registrert.

Nye observasjoner

Vinteren 2013 har Helsetjenesten besøkt en svineprodusent som installerte matter i halvparten (12) av bingene i den ene fødeavdelingen sin for ca. ett år siden. Vi var i besetningen to ganger, første gang 2-8 dager etter grising og andre gang tre uker senere. Det ble ikke gjennomført noen vitenskapelig undersøkelse, men vi foretok noen observasjoner, både av hold og bogsårgrad hos purkene og av forekomsten av framkneskader på kullnivå. Ved det første besøket var det ingen tendens til forskjeller mellom bingene med og uten matter, verken for purkene eller for spedgrisene. Ved det andre besøket var det imidlertid mere bogsår blant purkene uten matte (Figur). Det var hovedsakelig grad 1, som vi kun regner som et forstadium for bogsår og et par tilfeller av grad 2. Blant purkene som hadde matter fant vi bogsår hos kun tre dyr, heriblant ei svært mager purke med grad 4, som hadde en vond fot og allerede ved første besøk hadde store problemer med å reise seg. Det ser altså ut som om mattene kan forebygge utvikling av bogsår, men at de ikke alene kan forhindre at alvorlige sår utvikles videre hos svært magre purker kombinert med beinproblemer. Blant spedgrisen var det mere framkneskader hos dem som hadde matte i purkas liggeareal. Det var imidlertid overveiende overfladiske skader som så ut til å hele greit uten å forårsake hevelser eller leddbetennelse. Frekvensen av behandling mot leddbetennelse var svært lav i begge grupper. Mattene så ut til å ha god holdbarhet da det ikke kunne observeres skader på dem etter ett års bruk.

Ulike matter

I de nevnte undersøkelsene er det i alle tilfeller benyttet matter fra det tyske firmaet Kraiburg, men med litt forskjellige tykkelser og mykhetsgrader. Vi har ikke bakgrunn for å vurdere de ulike kvalitetene opp mot hverandre. Det er også benyttet noe ulike monteringsordninger. Ved masteroppgaven på UMB ble løse kanter i bingen festet med beslag (se bilde). I besetningen som Helsetjenesten besøkte var det benyttet lim/fugefix og nedsenkede bolter (se bilde). Mattene er enkle å rengjøre mellom innsettene, og den daglige rengjøringen er også grei, forutsatt at det er en viss helning på golvet. Den svenske undersøkelsen avslørte imidlertid at det samlet seg fukt under mattene. Fjøssystemer er leverandør av mattene i Norge og kan kontaktes vedrørende montasje.

Konklusjon

Gummimatter finnes nå i kvaliteter som tåler miljøet i fødebingene godt. De antas å bidra til bedre liggekomfort for både purker og spedgriser, og kan virke forebyggende på bogsår. Det er imidlertid fortsatt viktig å bruke godt med strø, særlig de første dagene, for å unngå sår på spedgrisenes framknær. Referanser Kaiser et al. 2007. Gummimåtters effekt på skuldersår, www.vsp.dk Westin & Olsson 2013. Gummimatta i grisningsboxen – bättre klövhälsa hos smågrisen? Skavhaug 2012. Masteroppgave UMB.