Publisert: 02.06.2020 Oppdatert: 02.06.2020

Stikkord:

Grunnlaget for suksess legges i drektighetsavdelingen

Ikke reduser fôringa de siste dagene før grising. Nye forsøk gir ny kunnskap om fôringen i drektighetstida. På Herningkongressen 2019 snakket Gunner Sørensen fra Seges og Peter Kappel Theil fra Århus Universitet om dette.


Målfrid Narum, fagsjef Norsvin SA

 

Betydning av fiber ble framhevet, og det kom blant annet nye anbefalinger for fôrstyrke den siste tida før grising, basert på nye forsøk.

Fiber til purker
Fiber har mange positive egenskaper for purkenes trivsel. Fiber gir blant annet økt metthet, mindre forstoppelse og roligere purker. Forsøk har også vist at fiber gir raskere grisinger, færre dødfødte griser og høyere råmelksproduksjon. Det er vist at laktose og fett til råmelk primært dannes under grisingen. Hvordan kan da fiber i drektighetstida gi økt råmelkproduksjon?

Fermentering av fiber skjer i blindtarm og tykktarm hos purker, og det dannes kortkjeda fettsyrer, noe som gir en «langsiktig energi». I tidlig og midtre del av drektigheten, benyttes fett­syrene fra fermenteringen av fiber til dannelse av ryggspekk. I siste del av drektigheten benyttes de kortkjeda fettsyrene til fettavleiring i juret.

Fordøyelsen av andre næringsstoffer skjer i tynntarmen, og går raskere enn fermenteringen av fiber i baktarmene. Purkenes appetitt er gjerne nedsatt før grising. Fiber, som tar lengre tid å omdanne, sikrer en god og konstant energiforsyning fra tarmen i mer enn 24 timer etter at fôret er spist. Derfor kan fiber spille en viktig rolle for å sikre energi under grising. 

Energikrevende
Grisinga er en energikrevende, og derfor er det viktig at purka har god energistatus ved grising. Det er behov for energi (glukose) både til redebygging, selve fødselen (rier) og råmelksproduksjonen. De intense sammentrekningene i livmora og belastningen av magemusklene krever store mengder energi. Fiber i fôret i drektighetstida bidrar til at noe råmelksfett dannes før grising. Dette gjør at purka kan prioritere glukose (energi) til produksjon av laktose til råmelka og til riene.

Forsøk (Bruun et al, 2015) har vist at ­tilskudd av fiber de siste to ukene før ­grising reduserte andel dødfødte grisunger fra 8,7 til 6,6 prosent. Det var ingen signifikant forskjell i spedgristapet i dieperioden. I dette forsøket ble en del av den normale fôrrasjonen til purkene erstattet med et mer fiberrikt tilskuddsfôr. Mengden tilskuddsfôr var 350 gram per dag fra dag 102 til 108 i drektighetsperioden, og videre 700 gram per dag fram til grising. Tilskuddsfôret inneholdt 20 % avskallet solsikkemjøl, 24 % roesnittter, 24 % ­soyaskall, 28 % hvete, 3 % fett og 0,5 % melasse. Dette ga 17,3 % trevler i tilskuddsfôret.

Fôrstyrke dagene før ­grising
For høy fôrstyrke før grising kan blokkere fødselskanalene og gi grisingsproblemer. På den andre siden kan også for lav fôrstyrke, eller for lang tid fra siste fôring til grisingsstart, føre til energimangel og langtrukne grisinger. Hvor går den gylne middelveien? I et nytt prosjekt «Born2Live» (2019 – 2022) er fôrstyrke fra dag 108 og fram til grising testet ut på 48 1. kulls purker og 2. kulls purker. Purkene var delt i seks grupper som har fått fra 2,0 til 5,5 FEso/dag (2,0/ 2,7/ 3,4/ 4,1/ 4,8/ 5,5). 

Det viste seg at 3,4 – 4,1 FEso per dag ga best resultat samlet sett med hensyn på fødselslengde, fødselsintervall (tid mellom grisungene), % dødfødte, grisungenes vitalitet og behov for fødelshjelp.

4,1 FEso/dag ga raskest grising, ca. fire timer. Det var også lavest andel dødfødte ved denne fôrstyrken. Det var fire prosent dødfødte når purkene hadde fått 4,1 FEso per dag fra dag 108 i drektigheten og fram til grising. Purkene som fik 2 FEso hadde hele 8 % dødfødte. 

Ved 3,4 – 4,8 FEso var det signifikant mindre behov for fødselhjelp enn ved lavere og høyere fôrstyrker. Det var stor forskjell mellom 1. og 2. kullspurkene når det gjaldt behovet for fødselshjelp. Hos 1. kullspurkene var det under én prosent av grisene som fikk fødselshjelp, mens hos 2. kullspurkene ble det gitt fødselshjelp til ca. 6,5 % av grisene.

Smågrisenes vitalitet rett etter fødsel (vurdert som evne til å bevege seg, «trekke pusten» og forsøke å reise seg innen 15 sekunder) så ut til å være best ved fôrstyrke på 3,4 FEso, det samme gjaldt for purkenes råmelkproduksjon. Råmelkopptaket per gris var imidlertid høyest når purka fikk 4,1 FEso per dag før grising. Både purkenes råmelkproduksjon og smågrisenes opptak var høyere hos 2. kullspurkene enn hos ungpurkene.

Foreløpige konklusjoner fra Born2Live-prosjektet
Foreløpig konklusjon fra Born2Live er at det ikke er grunn til å redusere fôrstyrken de siste dagene før grising. Det ble anbefalt å gi minst 3,4 FEso per dag og man kan gjerne forsøke med opptil 4,1 FEso fra dag 108 i drektighetstida og fram til grising.

 

Tabell 1. Nye danske anbefalinger for fôring av purker
Dager Fet Middels Mager Ung-purker 
0 2,5 3 4,5 2,2 – 2,4
26 2,5 3 4,5 2,2 – 2,4
31 2,3 2,3 3,5 2,5 – 2,7
77 2,3 2,3 3,5 2,5 – 2,7
84 3,5 3,5 3,5 3,3
112 3,5 3,5 3,5 3,3
114 3,5 3,5 3,5 3,3
115 3,5 3,5 3,5 3,0 – 3,5
Grising 3,5 3,5 3,5 3,0 – 3,5

 

Det ble også anbefalt å gi tre måltider per dag. Fiber til purker før grising gir økt råmelkproduksjon, reduserer fødselslengden og andelen dødfødte. En viktig presisering i tillegg var at ved fôrstyrke opp til 4 FEso skal det gis maksimum 4,5 gram fordøyelig lysing per FEso og maks 92 gram fordøyelig råprotein per FEso. Det jobbes videre med å avklare riktig fibernivå. Andre spørsmål man søker å finne svar på er om grisungene lider av oksygenmangel når fødselen trekker ut, og om energimangel hos purka også kan føre til energimangel hos smågrisene. Man vil også se nærmere på om fôrstyrken ved grising har betydning for purkas videre melkeytelse og smågrisenes avvenningsvekt.

Nye normer for aminosyrer
Normen for fordøyelig lysin i enhetsfôr (dvs. samme fôr hele drektighetsperioden) til drektige purker er økt fra 3,3 til 4,0 gram fordøyelig lysin per FEso. Normen for aminosyra leucin er også økt. Det daglige behovet for fordøyelig lysin de siste dagene før grising ble angitt til 18 gram. Dersom man har mulighet til å gi et eget fôr fra 0 – 84 dager i drektighetsperioden mener danskene at man kan gå ned til 3,5 gram fordøyelig lysin per FEso. Dette kan gi mer fettavleiring og mindre muskeltilvekst hos drektige purker. Ved slik fôring kreves det at man øker til 5,0 gram fordøyelig lysin per FEso fra 85 dager drektighet til grising.

Hvis man fôrer kun én gang per dag, er danskenes anbefaling at maks 30 % av tilgjengelig lysin skal komme fra syntetiske aminosyrer. De syntetiske aminosyrene utnyttes bedre med to eller tre daglige utfôringer.

Energinormer til drektige purker
I første del av drektighetstida (0 – 30 dager) anbefales 2,5 og 3,0 FEso per dag til henholdsvis fete purker og purker i middels hold. Til magre purker anbefales 4,5 FEso per dag i denne perioden, mens normen til ungpurkene er 2,2 – 2,4 FEso. Det anbefales opptrapping av fôrstyrken til ungpurkene videre i drektighetstida.

I Danmark ble det tidligere anbefalt at fete purker kunne gå ned til 2,0 FEso fra 31 til 80 dager drektighet. Dette er nå økt til 2,3. Man antar at fôring under vedlikeholdsbehovet kan gi økt variasjon i fødselsvekter. Samme norm anbefales også til purker i middels hold. Det er viktig å reetablere riktig hold i de første fire ukene av drektighetsperioden. Med riktig holdvurdering og sterk fôring av magre purker i de fire første ukene, skal det ikke være nødvendig å gi mer enn 3,5 FEso videre i drektighetstida (fra dag 31), ifølge de danske anbefalingene. Et ­viktig budskap å ta med hjem for de danske produsentene var at fôrstyrken ikke skal reduseres de siste dagene før grising. Se nærmere anbefalinger for ungpurker og purker med ulikt hold (som har hatt kull) i tabellen.

 

FEso versus Fen

Det benyttes ulike energivurdering-systemer i ulike land. Danmark har et annet system for energiberegning enn vi har i Norge. Danskene oppgir den beregnede energiverdien i fôr til purker med enheten FEso (fôderenhet for søer). Ifølge Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling vil danskenes energivurdering i gjennomsnitt gi litt høyere verdier enn det nederlandske systemet som vi benytter i Norge, men dette avhenger litt av resept. Dansk system beregner relativ høyere energibidrag fra fett og protein enn nederlandsk, som gir mer bidrag for stivelse og fiber. Forskjellen i FEso og FEn antas å være ca. 2 – 5 prosent, altså at den beregnede verdien oppgitt i antall FEso ligger
ca. 2 – 5 prosent over antall FEn i samme fôr.

Fôrstyrke før grising
Også i Norge er anbefalingen for fôring før grising blitt endret i senere tid. Felleskjøpet har i et par år anbefalt å ikke gå ned i forstyrke rundt grising dersom purka vil ha mat. Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling anbefaler i tillegg opp til fire ganger daglige utfôringer rundt grising, for å sikre at det ikke går for lang tid fra fôring til start av fødsel, og da selvsagt med fiberrik blanding (Format Drektig eller Fødsel). MMA var tidligere en av årsakene til anbefaling om å gå ned på fôrstyrke før grising. Det antas å være mindre problem med MMA i dag, blant annet som følge av økt bruk av fiberrikt drektighetsfôr med kalsiuminnhold tilpasset drektighet og ikke dietida.