Publisert: 02.11.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Grovfôr til purker – et kinderegg i svineproduksjon

Argumentene for å bruke godt med grovfôr til purker er mange og gode. Mange slurver likevel med dette fordi de mener det er for tungvint, eller gir utgjødslingsproblemer. Men noen produsenter får det til. Tør du å la være?


Grovfôr til purker – et kinderegg i svineproduksjon

Argumentene for å bruke godt med grovfôr til purker er mange og gode. Mange slurver likevel med dette fordi de mener det er for tungvint, eller gir utgjødslingsproblemer. Men noen produsenter får det til. Tør du å la være?

Mange produsenter har blitt flinkere når det gjelder å gi grovfôr i drektighetstida. Vi ser imidlertid ofte at mengden grovfôr som gis er for liten til å gi purka en god metthetsfølelse. Og når purkene overføres til fødeavdelingen, er det ofte full stopp i grovfôrtilgangen, med argumenter om at grovfôret ikke må oppta plass i magen til fordel for kraftfôret i dieperioden, eller at vakumanlegget ikke klarer å håndtere det.

Drektighetstida

Fra naturens side vil grisen benytte store deler av dagen til å rote etter mat og til å spise. I drektighetstida fôres purkene vanligvis bare 1-2 ganger om dagen. Den mengden kraftfôr de får spises opp i løpet av få minutter. Ved å gi rikelig med grovfôr økes etetida betraktelig. Dette er gunstig tidsfordriv som øker dyrenes velferd. Ved tilstrekkelig grovfôropptak i drektighetstida økes magevolumet. Dette fører igjen til at purkene blir i stand til å ta opp større mengder kraftfôr i dietida, noe som gir seg utslag i mere melk og bedre tilvekst hos spedgrisene. Grovfôret har også en gunstig effekt ved å gjøre innholdet i magesekken mindre flytende, øke slimproduksjonen og gjøre slimhinna mindre utsatt for magesår. Holdstyring er viktig. Ved å gi godt med grovfôr er det også lettere å unngå at purkene blir for feite før grising.

Overgang til fødeavdeling

Flytting til fødeavdeling innebærer ofte en rekke stressfaktorer for purkene; ny binge, annen fôring og kanskje annet fôringssystem. Særlig for ungpurker som for første gang blir plassert i en binge alene, uten nær kontakt med artsfrender, kan overgangen være tøff. Dersom også grovfôret forsvinner i denne sårbare perioden, kan stressbelastningen bli for høy og gi seg utslag i magesår eller nedsatt produksjon i laktasjonen. Finske studier har vist at det å øke mengden fiber i fôret i denne perioden også øker råmelksytelsen.

Fødsel og dietid

Økt mengde fiber i fôret før fødsel gjør også at problemene med forstoppelse hos purkene rundt fødsel blir mindre. Dermed kommer de også fortere i gang med å øke fôropptaket etter fødsel. De finske studiene har også vist at økt inntak av fiber i perioden før fødsel gjør at selve fødselen forløper raskere. Når man vet at ca. 80 % av grisungene som er dødfødte dør i forbindelse med fødselen, innebærer dette at også antall dødfødte kan reduseres ved hjelp av grovfôr. Mange har også erfart at grovfôr kan forebygge grisingsfeber. Også utover i dieperioden er det viktig at purkene har tilgang på noe grovfôr, selv om inntaket her vil være betydelig lavere enn i drektighetstida. Tilstrekkelig vanninntak i dieperioden er svært viktig for melkeproduksjonen. Inntak av grovfôr vil stimulere purkene til å drikke nok. Sist men ikke minst vil grovfôr i dietida motvirke at purkene blir matleie.

Reproduksjon og bogsår

Purker som har et høyt fôropptak i dietida vil ha bedre reproduksjonsresultater enn purker som spiser lite. Dette skyldes at produksjonen av kjønnshormoner (FSH og LH) både under og etter laktasjon vil være høyere hos purker med høyt fôropptak. Dette er viktig for vekst og modning av eggene fram mot eggløsning. Siden grovfôropptaket i drektighetsperioden påvirker kraftfôropptaket under laktasjonen, vil det altså også ha en positiv innvirkning på reproduksjonen i neste syklus. På samme måte påvirkes frekvensen av bogsår. Utvikling av bogsår henger nøye sammen med holdtap gjennom dieperioden. Ved å øke kraftfôropptaket vil holdtapet bli mindre og risikoen for utvikling av bogsår vil avta.

Forskriftsfestet

Forskrift om hold av svin §22 slår fast at “I tillegg til annet fôr skal purker, ungpurker og råner ha tilgang på tilstrekkelig mengde halm, høy eller annet fôr med høyt fiberinnhold som kan gi metthetsfølelse og tilfredsstille behovet for tygging.” Selv om forskriften nevner halm som aktuelt grovfôr, vil vi minne om at vanlig halm har negativ fôrverdi til gris. Halmen har mange andre positive egenskaper som aktivitets- og redebyggingsmateriale, men som grovfôr er høy og surfôr langt å foretrekke. Selv om forskriften videre slår fast at “Det ikke er krav om fôr med høyt fiberinnhold ved fri tilgang til annet fôr”, vil vi anbefale at purkene får litt grovfôr også mens de går på appetittfôring i dietida.

Tilvenning

De fleste purker er glade i godt grovfôr og spiser med god appetitt. Purker som ikke er vant med grovfôr kan imidlertid ha behov for en ganske lang tilvenningsperiode (flere uker). Dette bør man tenke på både når det gjelder ungpurker og ved fôrskifter gjennom produksjonssyklus. En spesiell utfordring her kan være purkeringene hvor fôring i nav og satellitt kan være svært forskjellig. Også overgang fra silo/rundballer til høy kan være vanskelig, særlig for ungpurker. Dersom man har mulighet å bruke samme type grovfôr under oppdrettet som purkene vil få senere, er det det beste.

Positive effekter av grovfôr

• Lavere frekvens av magesår • Lettere å regulere hold • Minde forstoppelse rundt fødsel • Kortere fødselsforløp • Færre dødfødte • Økt råmelkproduksjon • Høyere fôropptak i dietida • Mindre holdtap i dietida • Lavere frekvens av bogsår • Bedre tilvekst hos spedgrisene • Bedre reproduksjon • Bedre velferd