Grøstadgris vokser med et glis

Grøstadgris vokser med et glis

Markedet åpner seg for Grøstadgris AS i Vestfold. Selskapet samarbeider med andre nisjebedrifter, og kjedene står klar til å ta i mot. Nå trenger Hans Runar Knapstad flere på laget.

– Ja, vi vokser, og det betyr at vi har behov for flere produsenter, først og fremst av smågriser. Håpet er å slakte 5000 griser neste år. Siste året har vi slaktet 40 griser i uka. Til høsten håper jeg det blir 50 i uka, og målet er å komme opp i 100 neste år. Vi snakker om dekningsbidrag i denne produksjonen i størrelsesorden 500 – 1000 kroner per gris, sier Hans Runar Knapstad til Svin.

STILLER KRAV

– Det er mer arbeid å produsere slik vi gjør, ja. Større arealer krever det også. Vår filosofi er å arbeide på dyras premisser, og tilgang til uteareal står derfor sentralt. Grisen skal ha det godt fra den blir født til den slaktes. Men vår måte å produsere svinekjøtt på virker i alle fall ikke trykkende i et marked som har mye svinekjøtt fra før. Markedet er der, og jeg ser store muligheter. Jeg håper at flere ser det på samme måte som meg, sier Knapstad.

Foreløpig er det fire svineprodusenter i Vestfold som leverer til bedriften hans i Larvik. Men nå håper han at produsenter i og utenfor hans eget fylke griper sjansen og ser mulighetene, som han karakteriserer som unike.

HAR FÅTT SKRYT

Fra gården Grøstad i Re har han bygd opp flere nye nisjeprodukter som for alvor har gitt gjenklang i matkretser i store deler av (elg/hjort) samarbeider nå mot butikkkjeder og distribusjonskanaler. De ser for seg å bygge et nytt felles større anlegg for nisjeprodukter. Dette krever kapital, og det letes nå etter investorer, fortrinnsvis norske. Folk er villige til å betale mer for produkter som har noe ekstra ved seg, produkter som smaker ekstra godt og som har en historie å fortelle. I denne sammenheng åpner det seg også et marked for eksport bl.a. til Japan.

Slik lages Grøstadgris

Grisen skal gå fritt ute og inne, med tilgang til utearealer senest fra 35 kilos vekt. Grisen skal kunne utøve naturlig atferd ved å rote i jorda og ta gytjebad om sommeren for å kjøle seg ned. Det skal ikke nyttes fôr med oppmalte dyrerester som proteinkilde (kjøttbenmjøl/destruksjonsfett). Grøstadgrisens fôr inneholder soyaprotein, og er et 100% vegetabilsk for. I tillegg spiser Grøstadgrisen grovfôr som setter smak på kjøttet. Ved transport til slakteri og under slakteprosessen blir det lagt stor vekt på at hvert individ behandles varsomt slik at det ikke stresses.

Etter slakting henger grisen i 12 grader første døgnet. Så henger den ved normal kjøletemperatur i tre dager før den skjæres ned. Dermed fordampert det vann fra slaktet.

Grisen fôres også noe større enn vanlig. Ekstrakostnader ved større fôrforbruk, dyrere kraftfôr, vekttap ved mørning, samt større arbeidsforbruk per dyr tas ut gjennom høyere pris på produktet.