Grisunger dør av kulde

Grisunger dør av kulde

Det er et undervurdert problem at de fleste dødsårsaker for smågris i dieperioden faktisk skyldes nedkjøling umiddelbart etter fødselen (hypotermi). Ved å forbedre miljøet rundt grising kan overlevelsen øke med så mye som én grisunge per kull.

Av Trine Sunn Kammersgaard rådgiver Midtjysk Svinerådgivning Derfor har en dansk doktorgradsstudie fokusert på perioden tidlig etter fødsel, og hva som skal til for å begrense hypotermi og tidlig smågrisdødelighet. De første timene avgjør grisens skjebne! Norske, danske og britiske studier har vist at lav kroppstemperatur én eller to timer etter fødselen korrelerer sterkt med dødelighet kategorisert som: sult, ihjelligging og sykdom. Dette gjaldt både utendørs og innendørs besetninger, og i løsdrift så vel som i fikseringsfjøs. Men det er stor variasjon i hvor godt smågrisen takler overgangen fra varmen ved purka, til det noe kjøligere bingemiljøet, hvor de i stor grad er nødt til selv å holde kroppstemperaturen på et optimalt nivå.

Kroppstemperaturen stuper

Allerede i løpet av de første minuttene etter fødselen begynner spedgrisens kroppstemperatur å falle. Det er normalt at temperaturen faller fra ca. 39 °C, som spedgrisen har fra purka, til et nivå som er 3-4 °C lavere i løpet av den første halvtimen etter fødselen. For spedgrisen gjelder det å så fort som mulig få snudd denne nedadgående kurven, og gjenopprette kroppstemperaturen. Har små energireserver Grisens medfødte energireserver er små. Derfor er det viktig at den bruker så lite energi som mulig for å holde varmen, og i stedet bruker sine knappe ressurser til å vokse og bekjempe infeksjoner. Grisunger som skjelver for å holde varmen bruker opp til fire ganger så mye energi sammenlignet med griser som ikke trenger ekstra energi til varmeproduksjon. De medfødte reservene brukes derfor raskere opp hos grisunger som fryser.

Forskjeller mellom griser

Den første delen av doktorgradsstudiet fokuserte på årsakene til forskjeller mellom grisungenes kroppstemperatur to timer etter fødselen, og egenskapene til grisen selv. I et miljø der det var 20 °C i fjøset, og uten ekstra varmetilførsel utover et smågrishjørne (som spedgrisene knapt brukte i den tidlige perioden), viste det seg å være tre faktorer som påvirker grisens kroppstemperatur to timer etter fødselen. Grisunger med høyere fødselsvekt og grisunger som oppholdt seg lenger ved juret og i kontakt med andre griser og var mindre alene på gulvet i den første og den andre timen etter fødselen, hadde en høyere kroppstemperatur to timer etter fødselen. Når det ikke tilføres ekstra varme, er det av stor betydning at spedgrisen utnytter både purka og kullsøsken som varmekilder.

Hvor stort er varmebehovet?

Den andre delen av doktorgradsstudiet undersøkte spedgrisens varmebehov i de første tre timene etter fødselen. Helt tilbake til 1950 har det vært enighet om at grisens nedre kritiske temperatur er 34 °C. De eldre undersøkelsene var alle basert på griser som var minst to timer gamle. Den nedre kritiske temperaturen er grensen for når dyret skal bruke ekstra energi på å opprettholde kroppstemperaturen. Spedgrisen begynner å skjelve for holde varmen når temperaturen synker under nedre kritiske temperaturen. Større varmebehov hos nyfødte De nye undersøkelsene viste at grisens nedre kritiske temperatur faktisk er høyere enn 34 °C. Grisene som levde i en temperatur på 34 °C fikk gjenopprettet sin kroppstemperatur til rundt 38 °C i løpet av én time etter fødselen, men de brukte 50 prosent mer energi for å holde varmen enn grisene som levde i en temperatur på 38 °C. Forskjellen fra tidligere resultater skyldes at de tidligere undersøkelsene kun har brukt griser som var minst to timer gammel, og altså ikke i den tidlige perioden etter fødsel. De nye resultatene viste at: • Den nedre kritiske temperatur er høyere enn 34 °C i hele perioden fra 0-3 timer etter fødselen. • Fra 0-45 min. etter fødselen fant man fall i kroppstemperatur selv ved 40 °C romtemperatur. • Fra 45 min. etter fødslen viste spedgris i 40 °C romtemperatur tegn på varmestress. • Fra 45 min. til 3 timer etter fødselen brukte spedgris ved 38 °C romtemperatur ikke ekstra energi på å holde varmen.

Tilføre varme eller holde på varmen?

For å unngå at grisungenes kroppstemperatur blir for lav, og at det går for lang tid før den negative kurven snur, må vi se på balansen mellom hvor mye varme grisen mister til omgivelsene, og hvor mye den selv produserer. Når grisen mister varme til omgivelsene raskere enn den selv kan produsere den, så faller kroppstemperaturen. Når grisen kun produserer litt mer varme enn den mister, så tar det lang tid å gjenopprette kroppstemperaturen etter den første store nedgangen. Vi begrenser varmetapet ved å tilføre varme og/eller ved å begrense varmetapet, så grisen kan produsere mer varme enn den mister og selv regulere og fastholde sin kroppstemperatur.

Våt eller tørr overflate?

Så lenge grisens overflate fortsatt er våt av fostervæske, mister den mye varme gjennom fordamping av fostervæsken. Derfor er ikke en temperatur på 40 °C for varmt på dette tidspunkt. Varmetapet som følge av fordampning av fostervæsken går veldig raskt og er en stor del av årsaken til det hurtige fallet i kroppstemperatur etter fødselen. Når grisen først er tørr er den mindre sårbar, men hvis kroppstemperaturen imens er redusert skal den kompensere for dette for å heve temperaturen. Ved romtemperaturer på 16-22 °C skal selv en tørr gris produsere varme tilsvarende maksimum kapasitet for å motvirke varmetapet til omgivelsene. På tross av den høye varmeproduksjonen, vil kun få av grisene ved 16-22 °C romtemperatur produsere nok varme til å gjenopprette kroppstemperaturen etter det tidlige fallet, innenfor de første tre timer etter fødselen.

Praktiske løsninger

I norske løsdriftsfjøs er det ikke alltid lett å vite nøyaktig hvor grisene blir født. Forbedring av fødselsmiljøet er derfor nødt til å dekke størstedelen av fødebingen. Gulvvarme under det faste gulvet i bingen: Gulvvarmen skal ha kapasitet for å oppnå ca. 35 °C på gulvet. Gulvvarmen skal helst kunne styres på bingenivå, da den skal kunne slåes av 12 timer etter fødsel. Danske undersøkelser i løsdriftsfjøs har vist at det var høyere dødelighet i fjøs hvor gulvvarmen var på i 48 timer i forhold til 12 timer etter fødselen av første grisunge. • Gulvvarmen slås på dagen før forventet grising, eller når purka begynner med redebygging. Det skal sikre at gulvet er varmt når den første grisungen blir født. • Gulvvarmen slås av når purka er ferdig med å grise, for eksempel når man ser etterbyrden. Rikelige mengder med halm: Halm virker fordi det hjelper grisen til selv å gjenopprette kroppstemperaturen, fordi det isolerer og begrenser varmetapet til omgivelsene. For at få en reell effekt av halmen som isoleringsmateriale for grisungene, er det nødvendig med svært store mengder. I Sverige har man forsøkt med opp til 15 kg ved grising, noe som også har redusert beinlidelser. • Halm kan gis allerede et par dager før forventet grising • Gi mer halm etter behov • Våt halm fjernes etter behov, men purka bør imidlertid forstyrres minst mulig under selve grisingen. Varmelampe og gulvvarme i smågrishjørnet: Varmelampen i smågrishjørnet forebygger ikke underavkjøling av grisungene rett etter fødselen, da de kun sjeldent bruker hjørnet før etter den første kritiske perioden. • Hvis en grisunge er blitt kald, er det viktig at den varmes opp før den legges til juret, hvor det er stor risiko for ihjelligging. Da er smågrishjørnet et godt alternativ. • Etter at gulvvarmen i bingen er slått av, gir smågrishjørnet mulighet for å tilfreddsille grisungenes store varmebehov uten at det går ut over purka.

Kan det betale seg?

Det økonomiske potensialet ved å forbedre de termiske forholdene for de nyfødte grisungene er til å ta og føle på. En undersøkelse fra Aarhus Universitet (2006) viste at gulvvarme i løsdriftsbinger ved grising kan øke overlevelsen med én gris per kull, i forhold til en tilsvarende binge uten gulvvarme. Marginalgrisen vil med de nåværende prisene på det norske smågrismarkedet kunne selges for (sett inn tall) xxx ved avvenning. Trine Sund Kammersgaard, PhD. og forfatter av denne artikkelen arbeider i dag som svineproduksjonskonsulent ved Midtjysk Svinerådgivning i Danmark. Her er hun i full gang med å omsette resultatene fra doktorgradsstudiet til praktiske løsninger og rutiner til gavn for både griser og svineprodusenter. tsk@midtsvin.dk