Publisert: 07.12.2022 Oppdatert: 07.12.2022

Stikkord:

Studiekurs

Grisingsprosent, samlet grising og jevn produksjon

God reproduksjon, og spesielt det å få purkene drektig til ­ønsket tid, er en forutsetning for effektiv og lønnsom smågrisproduksjon. Grisingsprosenten har størst betydning for ­produksjonsresultatet hos purkene. 


Svin nr. 8 – 2022

 

Målfrid Narum og Solveig Kongsrud, Norsvin

 

Ujevn produksjon og alder på grisene skaper praktiske utfordringer, og reduserer lønnsomheten. 

Minst 90 i grisingsprosent
Når grisingsprosenten er høy, vil en stor andel av de purkene som bedekkes bli drektige og føder et kull en drektighetslengde senere. Det er stor sammenheng mellom grisingsprosenten og antall beregna avvente griser per årspurke. Gjennomsnittlig grisingsprosenten i Ingris i 2021 var i 85,8, noe som vil si at av 100 bedekte purker så kom ca. 86 av dem med kull, men det er stor variasjon mellom besetningene. Når besetningene rangeres og deles inn etter nøkkeltallet antall beregna avvente, har den beste 25 prosenten  av besetningene en grisingsprosent på 90, mens den dårligste tredjedelen ligger på 78,9.  

Målet bør være å ha en grisingsprosent på minst 90. Når vi ser på resultater i Ingris er det kun en av fire besetninger som har grisingsprosent på 90 eller høyere. Mange smågrisprodusenter har dermed et stort uutnyttet potensial.  

Reproduksjonsproblemer i Norge skyldes kun i noen få tilfeller sykdom. I Danmark regner de at i mer enn tre av fire tilfeller finnes årsaken til dårlig reproduksjon i det vi kan kalle menneskelige feil eller dårlige rutiner, og det er grunn til å anta at det er minst like stor andel i Norge. Dette betyr at besetningseiere og ansatte bør skaffe seg mer kunnskap og endre rutiner som påvirker reproduksjonen i riktig retning.  

Slik beregnes grisingsprosent
Grisingsprosenten forteller hvor stor andel av bedekningene som resulterer i en grising, og kan først beregnes når kullene er født eller skulle vært født. Nøkkeltallene for grisingsprosent i Ingris’ produksjonsrapport beregnes ved at en teller opp antall grisinger i en periode, og ser på antall bedekninger en tilsvarende lang periode 125 dager tidligere. Bedekninger på samme purke innenfor fem dager teller kun som en bedekning i denne sammenhengen. I nøkkeltallet «Grisingsprosent» er purkene som er solgt drektige tatt vekk fra beregningsgrunnlaget. De purkene som er solgt drektige, er derimot med i beregningene til «Grisingsprosent inkludert solgt drektig», hvor man antar at de som er solgt drektige har fått kull. Dette nøkkeltallet gir dermed et godt bilde av resultatet av bedekningene både hos purker som selges, og de som beholdes i besetningen.  

Dette påvirker grisingsprosenten
Grisingsprosenten påvirkes positivt når mange, eller alle purkene som bedekkes, griser. Den påvirkes negativt når mange av purkene løper om og ikke blir drektige. Purker som dør, avlives eller slaktes etter bedekning, vil også trekke grisingsprosenten ned. Dersom man slakter bedekte purker fordi man har flere drektige purker enn det er plass for i fødeavdelingen, vil også grisingsprosenten trekkes ned.  

Nøkkeltallet «Drektighetsprosent» viser andelen av de bedekte som blir drektige. Som drektige i denne sammenhengen regnes de som griser, pluss de som meldes ut som «solgt drektig» eller «slakta drektige». Dette nøkkeltallet gir en god oversikt over tilslaget på bedekningene forutsatt at det er brukt riktige koder ved utmelding av purker. I Ingris inkluderer nøkkeltallet «Omløpsprosent» kun de purkene som løper om og blir bedekt på nytt. De vi ser omløp på, men som ikke bedekkes på nytt og blir utrangert, vises dermed ikke på omløpsprosenten.  

Hvor mye bær overbookes?
Svært få besetninger har 100 i grisingsprosent, slik at det må bedekkes noen flere purker enn det vi ønsker at skal grise i pulja som sikkerhetsmargin for å få full pulje til grising. Disse ekstra purkene som er det vi gjerne kaller «overbooking». Hvor mye overbooking som er nødvendig avhenger av grisingsprosenten. Desto lavere grisingsprosenten er i besetningen, jo flere ekstra purker må bedekkes.  

Eksempel:
20 purker som skal grise i pulja
Grisingsprosent på 90 = 20 purker / 0,90 = 22,2 ≈ 23 purker – dvs. 3 ekstra
Grisingsprosent på 79 = 20 purker / 0,79 = 25,3 ≈ 26 purker – dvs. 6 ekstra
Økonomiske konsekvenser 

Dersom man ikke har bedekt mange nok purker kan resultatet av lav grisingsprosent bli at en eller flere fødebinger blir stående tomme. Ett tapt kull kan bety et tap på ca. 9000 kr for en smågrisprodusent, og ca. 15.000 kr for en kombinertprodusent.  

1 prosentpoeng redusert grisingsprosent kan medføre ca. 150 kr redusert lønnsomhet per årspurke, bare som følge av ekstra kostnader med fôr (flere tomdager) og semin. Hvis redusert grisingsprosent samtidig fører til lavere kullstørrelse kan effekten bli større, kanskje så mye som 500 kr per årspurke. I tillegg kommer ekstra arbeid og eventuelle huskostnader ved at man må ha plass for flere purker.  

Sørg for nok rekruttering
Dersom du trøbler med brunst og drektighet er det viktig å ha nok rekruttering. Ikke alle ungpurker vil komme i brunst til rett tid i forhold til hovedpulja, slik at det er lurt å ha noen å gå på og slippe å bedekke over for lang periode for å få nok purker. Omløp på eldre purker som du har gjort en god jobb med i forbindelse med bedekning og tida etterpå, er det ofte noe galt med som gjør at de ikke blir drektige. Statistisk ser vi at slike omløpere har dårligere grisingsprosent om de bedekkes på nytt. Det kan derfor være lurt å ha nok ungpurker, slik at en slipper å ta med gamle omløpspurker til neste pulje. Ungpurker som løper om bør få en ny sjanse. Mange har puljer med 5,5 eller 7 ukers intervall slik at en må hoppe over en brunst på omløpspurker som skal prøves på nytt.  

Spredt grising og ujevne puljer 

Lav grisingsprosent og problemer med å få rekruttpurker i brunst til ønsket tid, skaper utfordringer i hele produksjonskjeden. Ofte ender det med ujevnt antall purker og smågriser i puljene, og fødsler over en lang periode. Dette kan også få store økonomiske konsekvenser, blant annet som følge av ekstra arbeid, lavere priser, tapte puljetillegg, helsemessige utfordringer og dårligere arealutnyttelse.  

Ungpurker og omløpere som ikke kommer i brunst samtidig med hovedpulja gjør at bedekning av en pulje i verste fall kan strekke seg over to-tre uker. Dette fører igjen til grising, ekstra ettersyn og oppfølging av dyr over en lengre periode. Sklir bedekninger og puljer, blir det mer eller mindre kontinuerlig drift. Det blir vanskelig å ha nødvendig fokus og krefter til alt, samtidig som arbeidet blir mindre rasjonelt. 

Ved spedt grising vil også alderen og størrelsen på spedgrisene variere. De sist fødte i pulja blir ofte unge og små ved avvenning med de utfordringer dette kan gi helsemessig. Forskjellene i alder og vekt vil forplante seg utover i hele produksjonskjeden. Resultatet kan bli at smågriser må selges ved lavere vekter, eller salget må fordeles på flere leveranser med reduserte puljetillegg som følge av dette.  Ujevn størrelse på slaktegris gir samme utfordring. 

Ved færre kull som fødes i pulja i forhold til planen, blir det for få smågriser inn i egen slaktegrisavdeling eller som selges til en fast mottaker av smågris. Om det blir for mange purker til grising i forhold til kapasitet i føde- og smågris­avdeling, skaper dette utfordringer. Kreative bingeløsninger og stor dyretetthet er sjelden optimale løsninger. De ekstra grisene er det kanskje heller ikke plass til hos slaktegrisprodusenten som normalt mottar smågrisene, slik at disse grisene må selges på spotmarkedet med de utfordringene dette betyr både for smågrisprodusent og slakteri.