Grisföretagardagen 2009

Det skulle ha vært grisefolkets festdag i Sverige. Men dyrevernaktivisters anmeldelse av over 80 svenske grisebønder samt publiseringen av en film om forholdene i svenske grisehus la en kraftig demper på dagen

Grisföretagardagen 2009

– Dette ble ikke slik jeg hadde tenkt. Jeg hadde planlagt å si noe helt annet under avslutningen av Grisföretagardagen enn det jeg gjør nå, sa Annika Bergman under avslutningen.

Styrelederen i Sveriges Grisföretagare var tydelig preget av det som hadde skjedd i de forutgående timene. Og bakgrunnen for dette er ganske forståelig. Godt organiserte dyrevernaktivister i Djurrättsalliansen «innledet» fagkongressen ved å presentere en 13 minutter lang film på nett-TV som var tatt opp hos svenske svineprodusenter. Uten eiers samtykke hadde de gjennom en periode på to år, ofte om natta, ulovlig tatt seg inn i nærmere 100 forskjellige svinefarmer. De fleste hadde gått inn gjennom ulåste dører.

STYGGE OVERTRAMP

De fleste av grisegårdene hadde ikke strø nok til å rote i. Nærmere en femtedel av brukene hadde fikserte purker som bare kunne reise seg rett opp og ned. På nesten halvparten av gårdene fant de døde griser, og noen hadde begynt å råtne. På nesten annethvert bruk så de halebitte griser. Det var ikke vakre bilder som ble presentert i nettvideoen. Griser med åpne brokk som ble spist på av andre griser, griser som gikk rundt med tydelig brukne ben, mangel på strø og rotemateriale, døde griser og så videre. Bildene viste en virkelighet som ligger langt unna det budskapet som svenske grisebønder presenterer gjennom sine hjemmesider og sitt informasjonsmateriell.

Paralellt med utleggingen av filmen www.etlivsomgris.se sendte også Dyrevernalliansen ut aviser til svenske avisredaksjoner og mediekanaler med lister over navngitte produsenter som var anmeldt og besøkt. Blant disse var også Lars Hultstrøm, Annika Bergmans forgjenger som leder for de svenske griseprodusentene, nå styreleder i Swedish Meats, et verv han trakk seg fra timer etter framstøtet fra aktivistene. Dette er folk som protesterer mot alle former for kjøttproduksjon.

FLOTT FAGKONGRESS

Og mens de om lag 400 kongressdeltakerne gikk fra fagforedrag til fagforedrag inne i kongressenteret på Elmia i Jönköping, så sto kamerateam på rekke og rad utenfor inngangen til kongresssentret og filmet en ung dyrevernaktivist som kledde av seg klærne og ble sprøytet ned med ketchup.

Det er tredje året på rad at Grisfôretagardagen arrangeres, og den har utviklet seg til å bli en flott fagkongress med sterke faglige foredrag. Dagen skal motivere grisebøndene til å vende tilbake til sitt daglige arbeid med enda større stolthet og faglig ballast. Men denne følelsen var det nok langt fra alle som hadde i år. 24. november 2009 ble ingen god dag for grisenæringa i Sverige.

– Jeg kan ikke forsvare de tilstandene som vises i filmen. Slike overtramp vil vi ikke ha i svensk griseproduksjon, og dette tegner et bilde av næringa vår som jeg ikke kjenner meg igjen i. Vi har verdens strengeste dyrevernlovgivning, og vi i Sveriges Grisföretagare stiller oss helt bak den. Vi er stolte av det regelverket vi har, og vi vil at dette regelverket skal følges. Derfor hilser jeg velkommen en uavhengig vitenskapelig gransking av forholdene som nå påvises, sa Annika Bergman blant annet.

Kristin Ianssen:

– Alle må ta ansvar for eget dyrehold

Vi kunne sikkert ha opplevd en planlagt aksjon som dette i Norge også. Vi skal ikke være kjepphøye. Det som er viktig er at hver enkelt svineprodusent tar ansvar for eget dyrehold.

Det sier styreleder Kristin Ianssen i Norsvin i en kommentar til Svin om den svenske dyrevernaksjonen. – Jeg så de bildene som var lagt ut i Sverige, og det var ikke noe vakkert syn. Det er ikke slik vi ønsker å ha det, og jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre alle norske produsenter om å sørge for at den produksjonen de driver tåler dagens lys. Det er absolutt mitt inntrykk at de aller fleste gjør det. Vi driver i litt mindre skala og målestokk enn i Sverige, og min erfaring er at produsentene er glade i dyra sine og håndterer dem med respekt og i tråd med regelverket. Dessuten er det dårlig økonomi å ikke ta unna og ta vare på sjuke dyr. Vi har sikkert brodne kar i Norge også, som i alle bransjer. Men reglene for dyrehold i Norge er av de strengeste i hele verden når det gjelder dyrevern, sier Ianssen.

Men er det godt nok tilsyn og god nok kontroll med hva som skjer i det enkelte grisehus?

– Det kan sikkert diskuteres, og det er Mattilsynet som har ansvaret for kontroll og tilsyn med utøvelsen av norsk husdyrhold. Frekvensen av kontroller er kanskje ikke så høy, men vi må huske på at svineprodusenter også har jevnlige besøk av andre som ser hvordan produksjonen egentlig foregår, ikke minst veterinærer. På grunn av våre særnorske dyrevelferdskrav er veterinærene ofte inne i norske grisehus. Enhver veterinær som ser graverende dyrehold har plikt til å melde fra om dette. Gjennom kvalitetssikringssystemet KSL har vi også revisjoner og kontroller. Men jeg vil gjenta oppfordringen innledningsvis; dette er først og fremst ansvaret til den enkelte produsent. Vi skal stelle dyra våre på en måte som gjør at vi når som helst kan stå for det vi gjør, og være stolte av det. At en finner døde grisunger i et smågrishus i forbindelse med grising er ikke til å unngå. Men det er vår plikt å rydde unna døde, skadde og sjuke dyr så snart det oppdages. Det er derfor vi har sjukebinger, sier Kristin Ianssen.