Griseutstilling

Griseutstilling

Ved Gamle Hvam åpnet det en utstilling om grisen den 20. mai. Elleve avdelinger ved Akershus Fylkesmuseum vil i 2007 sette fokus på husdyrs mangfoldige historie. I løpet av våren åpner muséet utstillinger som handler om gris (Hvam), hund (Strømmen), ku (Linderud og Rælingen), sau (Lørenskog), hest (Skedsmo og Aurskog-Høland), høner (Nes), dyreetikk (Ullensaker), kosedyr (Asker), dyretransport (Tertitten) med mer. Ved bruk av tekst, bilder, gjenstander og levende dyr skal publikum få en fin og lærerik opplevelse.

Hvorfor en utstilling om grisen?I dag kommer de fleste av oss i kontakt med grisen gjennom film, fjernsyn og tegneserier eller som mat på middagsbordet. I butikken er kjøttet pakket pent inn i plast.

Vi tenker ikke på at dette har vært et dyr som har levd og pustet som oss. De fleste av oss vet ingenting om hva slags liv grisen har hatt, og hvordan den møtte sin skjebne. Selve ordbruken er også med på å tilsløre opprinnelsen. Vi spiser koteletter, svinestek og ribbe, ikke gris. For å oppleve en levende gris må vi besøke opplevelsesparker, besøksgårder eller friluftsmuseer. I media får grisen først oppmerksomhet når kjøttprisene stiger. Det er egentlig litt rart når vi vet hvor viktig grisen er, både i kostholdet vårt og som forskningsdyr og leverandør av en rekke viktige produkter som vi er avhengige av.

Avstanden til grisen har ført til at vi har mistet toleransen for det dyriske ved den. Det lukter vondt av grisens ekskrementer, og folk reagerer når bøndene kjører grisemøkk ut på jordene.

Grisen sees på av mange som et urent dyr. Det Gamle Testamentet hevder at grisen er en uren skapning. Målet med denne utstillingen er å skape et mer nyansert bilde av grisens liv og historie. Forhåpentlig vil i hvert fall noen gå herfra med et bedre inntrykk av dette flotte dyret.

Hvor gammel er grisen?Lystrosaur er navnet på et pattedyr som dukket opp samtidig med dinosaurene. Det var firbente dyr med store hjørnetenner. Noen forskere mener at dette var forløperen til grisen.

Lystrosaurusen fødte levende unger og holdt sammen i store flokker. For cirka 30 millioner år siden utviklet en gren av Lystrosaurfamilien seg til slekten Sus scrofa, det vi kjenner som villsvin. Villsvinet er kraftig bygd med korte, sterke ben. Det har et tilspisset hode med store ører og små øyne. Et typisk trekk er snuten som ender i et flatt tryne. Halen er tynn og spiralsnodd. Pelsen er glissen og stri. De bare de to mellomste berører bakken. På de ville artene er hjørnetennene sterkt utviklet. Hannene kan ha store huggtenner. Svinet spiser nesten alt. Den finner mye av føden gjennom å grave i jorda med trynet.

Villsvin kan være aggressive. Hvis de føler seg truet, kan de angripe hva som helst, også mennesker. Villsvin er utryddet i Norge, men de finnes fortsatt i andre deler av Europa, Afrika og Asia. Villsvinet har 70 prosent av vekten på forbena, og 30 prosent på bakbena. På dagens moderne gris er det motsatt. Den er tyngst bak og lettest foran. Dette er et resultat av et bevisst avlsarbeid gjennom lang tid.