Griser kan oppdras – husk å gi ros!

Griser kan oppdras - husk å gi ros!

Griser kan oppdras til for eksempel å holde rent i egen binge. Det mener svinebonde og satellittbesetningseier Hans Nummestad i Rakkestad. Han synes han får det til også. Mye kan overføres fra hundedressur.

De fleste husker kanskje den lærenemme grisen til Emil i Lønneberget? Eller har du kanskje egne erfaringer? I Tyskland skal politi også ha lært opp ”narkogris”. Og det finnes gris som trenes til både å finne trøffelsopp eller vannrør som lekker. Hans Nummestad (46) på Vik i Rakkestad bruker det han har lært om hund også på gris. Det virker!Nummestad har bakgrunn fra forsvarets hundeførerskole. Det tenkte han ikke mye på da han startet som grisebonde midt på 90-tallet. Da hadde han som eksempel gjeldpurkebinger inndelt med selvfanger, gjødselareal og hvileareal bakerst. Men til sin fortvilelse oppdaget han at purkene nesten alltid gjorde fra seg i hvilearealet og ikke i gjødselarealet. Da fikk han høre at det var ventilasjonen i grisehuset som var feil.

Må finne grisens språk

– En gris forstår ikke hvordan en som har planlagt et grisehus har tenkt, men de burde kanskje forstå mer hvordan grisen tenker. Som svinebonde bør du i all fall lære deg å kommunisere med grisen slik at den forstår hva du mener, sier Nummestad. Selv tenkte han mer og mer på hva han tidligere hadde lært om hund. Og virkemidlene han hadde var vann, mat og strø. – De første dagene jeg hadde purkene inn i bingen la jeg ikke fôret i troa, men på gulvet bakerst i hvilearealet. Deretter la jeg rikelig med strø, og jeg vannet gjødselarealet. Og plutselig så gjorde purkene til Nummestad nettopp slik han håpet og slik planleggeren hadde beregnet. Hans fortsatte å gi fôr både i troa og bakerst i bingen noen dager, før alt fôret etterhvert havnet i troa. Ellers er bruk av ros viktig til gris som hund, tror Nummestad. – Ros trenger ikke bare være å gi mat. Det kan også være å gni den på toppen av hodet, tror Nummestad.

Mat, torv, strø og vann

I smågrisavdelingen hadde han også et problem. Der hadde han troa på fastgulv mellom gjødselareal og tak. – Smågriser og gris generelt gjør ofte fra seg på motsatt vegg av der troa er. Det gjorde de her også. I tilegg er hjørnet som dannes ved troa et svakt punkt. Før Hans slapp gris inn i bingene la han derfor smågristorv og fôr på disse ”svake” punktene. Og han la rikelig med strø under smågristaket. Også her ble gjødselarealet vannet. I dag er det ikke måking i smågrisavdelingen. – Jeg har faktisk ikke møkkaskrape her, opplyser Hans. Men Nummestad tror det er med gris akkurat som mennesker, veldig vanskelig å venne dem av med en uvane. En må derfor starte når de er små, eller kommer ny i en binge.

Hjørnebinger vanskelig

Enkelte ganger er det imidlertid vanskelig å få bingene til å fungere nesten uansett hva du gjør. Nummestad har noen fødebinger med over to prosent fall. Her har purkene uansett tiltak en tendens til å gjødsle med bakenden oppover. Og i hjørnebinger mot to yttervegger er det nesten alltid vanskelig, synes Nummestad. Han lurer på om forklaringen kan være at lys kommer fra to steder. I dag har Nummestad satellittbesetning i purkering (17 i pulja). Det gir en ekstra utfordring. Det er vanskeligere å lære purker som er vant til å gå på talle i et nav og som går på rundgang i besetninger, hvordan de skal opptre når de kommer til fødebingen på Vik. Men Nummestad savner generell kunnskap om dyreadferd hos gris både hos planleggere, selgere og ikke minst forskere. – Jeg har for eksempel spurt en forsker på dyreadferd om hvordan jeg bør hilse på og møte en gris, men fikk aldri noe godt svar. Nå har jeg funnet min egen metode, sier Hans (se bilde).

Leca mot halebiting

De siste to årene har Nummestad også leid et slaktegrishus av en nabo. Slik fôrer han nå fram rundt 1150 smågriser til slakt. Samtidig har han fått erfare at halebiting er noe som kan skje. – Mange har en ball eller en gjenstand i grisebingen. Dette virker kanskje et par timer, men jeg tror grisen fort blir lei, sier Nummstad. En gris er veldig nysgjerrig. Gjenstander som bites i forandrer form. Dette at det skjer noe som resultat av grisens handlig er noe Hans tror mest på. Dette burde kanskje de som selger slike gjenstander få med seg. Selv tar han en fem cm tykk lecablokk og deler den i to. Blokkene legger han i slaktegrisbingene og det virker i følge Rakkestadbonden. – Lecablokker er fint å bite i. De forandrer form, og grisen jobber med lecablokka helt til den blir oppløst, sier Nummestad.