Griser gravde fram gammelt gravsted

Griser gravde fram gammelt gravsted

Velvoksne griser har på egen hånd gravd fram en grav på gården på Ytterøy i Levanger. Med nesene som verktøy har 40 griser gjort dypdykk og avdekket et gravsted som trolig er 2.000 år gammelt.

Funnet er oppsiktsvekkende, om ikke sensasjonelt. På Ytterøy finnes det fra før en rekke graver fra svunnen tid. Det som er oppdaget på gården til familien Laugsand er hittil det største og eldste, og anerkjente fagfolk beskriver det som en årets mest overraskende funn.

Svinaktig artig

– Dette handler om en steinlegging i en sirkulær kantkjede av stein i en diameter på fire-fem meter. Innenfor er det lagt opp med lag av nevestore og større steiner. Her er det en jordfast stein i midten! sier en entusiastisk arkeolog og spesialrådgiver, Lars Forseth. Han mener dette er en grav fra 500 f.kr til 500 e.kr, og trolig en branngrav. Brenning var den mest vanlige gravformen i denne perioden, og slike graver er sjeldne i Trøndelag. En parallell finnes riktignok på Helge/By i Steinkjer, men er større og bautasteinen er fire meter høy. Ytterøy-oppdagelsen ble gjort for om lag tre uker siden, og ville aldri skjedd uten grisene som har kost seg og saumfart denne utmarka siden mai-måned. Gårdbrukerparet Anna Marie og Karl Laugsand synes det er stas, men snakker verken om griseflaks eller at de har vært svineheldige. De produserer både gris og storfe.

Utgraverne til slakt

– Det er altså fra jernalderen, og har ligget her i 2.000 år uten at noen har vært i nærheten av å finne det. Nå har det hendt fordi grisene har snøftet seg ned og fjernet vegetasjon som har dekt graven. For gården er dette en berikelse som folk flest gjerne må komme og se. Men noen turistattraksjon er det vel ikke, undrer ekteparet. Noen finnerlønn blir det dessverre ikke på purkene og rånene som har gjort et grundig arbeid over lang tid. Halvpartene av de 40 dyrene må nemlig si farvel til Øvre Erstad og gravstedet allerede i løpet av dagen i dag. Da bærer det brutalt nok til slaktebenken. Laugsand er ironisk nok viden kjent for sine tallrike produkter i varemerket ”Svin på skogen”, som de neste dagene får et betydelig tilskudd av råvarer. De mest uheldige gravfinnerne må ta til takke med lønn i himmelen, eller på de evige jaktmarker.

Ingen systematisk utgraving

– Vi får ta en kveld med gravøl ved denne plassen, bedyrer Anna Marie Laugsand, som legger til at den ligger på et høyde som er øverste punkt på gården. Drøyt 100 meter over havet, er stedet egnet til et ypperlig utsiktspunkt i alle retninger. Grisene boltrer seg fortsatt ved skogholtet, og koser seg der de snuser på graven og rundt med sin formidable luktesans. Nå får feltet ligge urørt av menneskehender, men neste år vil det bli ryddet.

– Sammen med Laugsand planlegger vi en fremrensing av graven i 2012. Vi planlegger ingen profesjonell utgraving, det er ikke vår rolle, understreker arkeolog Forseth.

– Vi skal rydde kvister og stubber, slik at graven vil vises enda bedre. Det er også arkeologene positive til, og alt vi gjør her oppe vil være i tråd med deres vurderinger, sier Karl Laugsand.

P.S:

På gården er det også funnet en tykk fingerring i ekte gull, sannsynligvis også fra samme tidsalder. Dette bekrefter at det har vært storgård ved Øvre Erstad i alle fall siden Kristi fødsel.