Griseopprør i Grue

Griseopprør i Grue

– Nå er det nok. Altfor mange tror at vi svineprodusenter har bedre råd enn vi faktisk har. Det er på tide å vekke folk opp, sier Renata Monie.

Hun og familien driver kombinert svineproduksjon på gardsbruket i Kirkenær, Grue i Hedmark. Sammen med andre svineprodusenter i nabolaget har Monie nå stilt seg i spissen for å lage en aksjonsgruppe på vegne av svineprodusentene. Sammen håper hun at denne gruppa kan meisle ut en strategi for å aksjonere til fordel for bedre økonomi i svineproduksjonen.

Men selv om aksjonsgruppa foreløpig ikke har funnet noen fast form, så har hun ikke ligget på latsiden.

– Vi har sendt brev til landbruks- og matminister Lars Sponheim, alle stortingsrepresentantene, Norges Bondelag, Norsvin og en rekke aviser over hele landet. Her prøver vi å beskrive den virkeligheten vi som svineprodusenter opplever. Det er andre som stikker av med pengene. Vi svineprodusenter får ikke mer enn ei krone kiloen for det svinekjøttet som vi bruker ni måneder på å produsere når våre kostnader er trukket fra. Nå må vi snart få vilkår som setter oss i stand til å betale lån, fôrregninger og andre regninger uten stadig vekk å måtte øke driftskreditten og den personlige gjelda, sier Renata Monie til Svin. Nabo og svineprodusent Marit Bjørnstad deler denne oppfatningen.

– Vi kjøpte dette gardsbruket for seks år siden, og har bygd og klundret for å få til et driftsopplegg som vi kan leve av. Blant annet selger vi litt ferskt kjøtt når det nærmer seg jul. Jeg har derfor direkte kontakt med forbrukere, og de blir overrasket når de hører hva vi produsenter får for en kilo svinekjøtt når vi selger den. Nå er det på tide at vi skriker opp, mener Marit Bjørnstad.

Utdrag fra brevet til Lars Sponheim:

Her er et utdrag av brevet som Ulf og Renata Monie har sendt regjering, storting, organisasjoner og en rekke aviser;

«Lars Sponheim sier til pressen at det er kostnadene som er for høye! Men dette er jo kostnader bonden ikke får gjort noe med. Kraftfôr, veterinærpriser, strøm, låneutgifter/ renter med mer. Vi tjener 1,- kr kg for svinekjøtt (det tar 9 måneders arbeid å produsere denne kiloen) og i denne 1,- kr fortjeneste er det inkludert tilskudd fra staten! I utlandet kan de produsere så mye de vil – det kan ikke vi! I utlandet kan de kjøpe fôr hvor de vil – det kan ikke vi! I utlandet har de mye friere grenser på lokaler osv. – det har ikke vi! I utlandet er det fri markedspris på gårdsbruket – det er det ikke her!

I tillegg klarer ikke bransjen selv å administrere totalproduksjonen. Det ene året skal vi bygge ut, det neste settes prisen ned igjen, for nå er det overproduksjon. Men prisen er satt på et slikt minimum at nå får ingen lønn for å gå på jobben. Det er nemlig slik at lønnen til bonden bare dekker en del av de faste utgiftene. Det vil si at disse familiene må jobbe ved siden av for å få penger til mat og klær. Det er ikke riktig at når man jobber 7 dager i uka ikke skal få nok penger igjen til levekostnader! Nå er det på tide at noen ser på dette regnestykket en gang for alle», heter det blant annet i brevet.

Og dette skrev Dagens Næringsliv på lederplass tirsdag 26. april;

«Er et opprør i gang blant grisebøndene? «Tusenvis av arbeidsplasser er i fare!!!» heter det i et åpent brev til landbruks- og matminister Lars Sponheim fra grisebøndene Ulf og Renata Monie i Solør.

Verken politikere, myndigheter, Bondelaget eller Norsk Kjøtt går fri fra kritikken, og denne gangen er det ikke mer subsidier, stengte grenser eller sterkere reguleringer det ropes etter. De 4000 grisebøndene vil ha mer frihet. Det er oppsiktsvekkende. «At grisebøndene går til angrep både på sin egen organisasjon og sin egen bedrift gir grunn til håp. Men det er sterke krefter de kjemper i mot. For å få endret de holdningene som bremser, må de nok rope både høyt og ofte. Ett misfornøyd grynt fra Solør er neppe nok».