Publisert: 27.02.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Grisens signaler

Grisen sender kontinuerlig ut signaler som forteller oss hvordan det står til med grisens helse, velferd og ytelse. Kunnskap om å forstå disse signalene kan utløse endringer i fôring, røkt og helserutiner og bedre forholdene for dyra.


Grisens signaler

Grisen sender kontinuerlig ut signaler som forteller oss hvordan det står til med grisens helse, velferd og ytelse. Kunnskap om å forstå disse signalene kan utløse endringer i fôring, røkt og helserutiner og bedre forholdene for dyra.

Ved systematisk å observere og tolke dyras signaler vil du altså kunne bedre dyrevelferden, helsa og lønnsomheten i besetningen din.

Rom for forbedring

I alle fjøs finnes det gode rutiner som fungerer bra, men også en del ting som kan forbedres. «Pig Signals» er navnet på et konsept som hjelper deg til å bli mer bevisst på hva som er forbedringspunktene i ditt hus, og lærer deg hvordan du kan bruke signaler fra grisene til kontinuerlig å vurdere driftssystemet. Ved å bli mer oppmerksom på de signalene grisene sender deg og hva atferden deres betyr, kan du bedre både dyrevelferden og økonomien på gården. Trives grisen hos deg, eller er det noe du kan gjøre for å bedre forholdene i grisehuset ditt?

Villsvinet -tamgrisens stamfar

Dagens gris stammer fra villsvinet, og ved å observere villsvin kan man lære mye om tamgrisens atferdsbehov. På tross av at intensiv avl har endret grisens fasong og gitt oss roligere dyr har grisen beholdt det meste av sitt atferdsrepertoar. Dette ser vi eksempler på når tamgrisen gis muligheten til å utføre naturlig adferd, som når rånen kurtiserer purkene ved brunst, og når purka bygger rede i forkant av grising. Vi ser også at når grisen hindres i å utføre naturlig atferd gir det seg ofte utslag i stress og stereotypier. En stereotypi er en atferd som utføres på samme måte gang på gang i et repetitivt mønster, og som ikke har noen umiddelbar funksjon. Atferden oppstår som følge av et stressende miljø. Halebiting, biting på innredning og tomtygging er eksempler på atferder du ikke finner hos viltlevende gris. Det er derfor viktig å legge miljøet til rette slik at grisen kan få utført den atferden den har et iboende behov for å utføre. For å få til dette kreves kunnskap om grisers naturlig atferd og behov.

Grisens signaler

«Pig Signals» handler om å sette fokus på hvilken atferd og hvilke signaler grisene sender ut, og hva dette betyr. Er grisene fornøyde med tilværelsen, eller er det noe som kan gjøres annerledes for å optimalisere dyrenes forhold? Hvis man oppdager signaler på mistrivsel tidlig, og får satt i gang tiltak som bedrer grisene oppfatning av tilværelsen vil man øke dyrevelferden på gården. God dyrevelferd er ikke bare noe som gir deg glede og som forbrukeren setter krav til. God dyrevelferd kan også bedre økonomien i driften din. En gris som er stresset vil ha et høyere fôrforbruk og være mer utsatt for sykdom. Energien grisen bruker på å bekjempe stressfaktorene gjør at mindre energi er tilgjengelig til kjøttavleiring og vedlikehold av immunforsvaret. En frisk og trivelig gris vil derfor også være en mer lønnsom gris!

Observere, tenke, handle

De tre ordene observere, tenke, handle er sentrale i konseptet. For å kunne bedre forholdene i driften din er du avhengig av å observere grisene med et åpent sinn. Det er viktig å sette av tid til inspeksjonsrunder i fjøset der den eneste oppgaven din er å se etter tegn og signaler på hvordan grisene har det. Å ha fullt fokus på dyra uten samtidig å holde på med andre arbeidsoppgaver gjør at du blir mer mottakelig for små tegn som ellers ville blitt oversett. Ved å oppdage skader og sykdom tidlig kan tiltak settes i verk og hindre større økonomiske kostnader. Det er viktig å sette av tid til å observere dyra og tenke over hva du ser før du gjennomfører endringer. På denne måten unngår man å trekke forhastede konklusjoner om årsakene til atferden man ser. Som et eksempel oppdager du en purke i gjeldpurkeavdelingen med skrubbsår på siden. Hva betyr dette? Hvis du stopper opp og tenker etter, kan skrubbsåret ha flere årsaker. Purka kan ha skrapet seg opp på deler av innredningen, eller hun kan ha blitt bitt av en annen purke. Såret kan også stamme fra kloven til en annen purke som har ridd på purka. Her gjelder det å undersøke alle disse potensielle årsaksforholdene og finne ut hva som er kilden til skrubbsåret. De tre årsakene krever ulik handling; inseminering hvis purka er brunstig, reparasjon av innredning hvis det er noen spisse kanter som stikker ut, og evaluering av det fysiske og sosiale miljøet i bingen med mål om å redusere aggresjon (plass, sysselsetting, fôring etc).

Kurs

Felleskjøpet Agri tilbyr kurs under navnet «Pig Signals» der du lærer mer om grisens atferd og hvordan du kan bruke denne kunnskapen i evalueringen av driften. FKA har to sertifiserte kursholdere, artikkelforfatteren Victoria Bøhn Lund og Janne Fossum, som har deltatt på sertifiseringskurs i regi av FarmulaOne i Nederland.