Grisene er motoren i kretsløpet

Svin nr. 8 – 2022. Bildet: Anders Gunnarsson er femte generasjons bonde på Halla Gård. Foto: HKScan

Solveig Kongsrud, Norsvins fagavdeling

Anders Gunnarsson er femte generasjons bonde på Halla Gård i Kvänum i Sverige. Han er en nytenkende og visjonær bonde som kombinerer god dyreomsorg med bærekraftig gårdsdrift. Gunnarsson har vunnet flere priser for sin nytenkning og miljøarbeid. Det er få svineprodusenter som viser hva de driver med. 

Dette ville han gjøre noe med samtidig som han ønsket mer dyrevelferd og mindre miljøpåvirkning. Gunnarsson sier at de har et langsiktig mål at gården skal bli et lukket ikke-fossilt kretsløp der solenergi og fotosyntesen er den eneste energikilden.  De er på god vei til å nå målet, og i deler av svineproduksjonen på gården produserer de «Hålbarhetsgris», eller bærekraftsgris på norsk. 

Bærekraftsgris
Halla Gård er en av gårdene som deltar i slakterikonsernet HKScans bærekraftsprosjekt «Gårds­initiativet». Hensikten med prosjektet er at HKScan sammen med bøndene skal redusere klimaavtrykket fra svenske gårder og svensk kjøtt. 

Kjøttet fra disse grisene selges i butikk under varemerket «Hålbarhetsgris fra Halla Gård». På Halla Gård produseres det årlig 25.000 slaktegris og det dyrkes 5500 dekar jord med forskjellige kornsorter, raps, erter, bønner og lupiner i et sjuårs vekstskifte som inngår i kretsløpet. I tre av årene dyrkes det blomstrende vekster for å skaffe protein og leveplass for insekter. I kantsonene mot vassdrag sår de i tillegg blant annet honningurt og blodkløver som mat for pollinerende insekter. 

På Halla Gård har det vært svineproduksjon i lang tid og det er flere grisehus av ulik alder med til sammen 6000 slaktegrisplasser. I de eldre grisehusene produseres det konvensjonelle «rapsgriser» i vanlige binger med ti griser i hver. 

Storbinger og utegang
I det nyeste grisehuset fra 2019, som har åtte avdelinger med 440 griser hver, produseres bærekraftsgrisene. De 440 grisene i en avdelinger sammen i en stor flokk og har adgang til et inngjerdet uteareal for leking, roting og beiting. Den enkelte avdeling har åpne «vanlige binger» med liggeareal inn mot veggene på hver side av et ganske stort spalteareal i midten. 

Selve gjødselarealet har betongspalter med 18mm åpning, og i overgangen til liggearealet er det spaltegulv med 10mm spalteåpning. Fjøset har dusjanlegg som brukes på varme dager.
I liggearealet er det gulvvarme som brukes når grisene er små. Strøing med kuttet halm skjer via et luftstyrt strøanlegg fire ganger om dagen. Når det strøs mange ganger om dagen, er strø og rotemateriale stadig nytt og interessant for grisene. Halmen kuttes opp ved hjelp av en hammermølle med en skrue i bunn. 

Anders Gunnarsson er femte generasjons bonde på Halla Gård. Foto: HKScan

Det er lange troer for våtfôr langs bingeskillene mellom «bingene». Grisehuset har en hybridventilasjon der ca. 10 prosent av ventilasjonen skjer ut gjennom spaltene ved hjelp av vifter og det resterende skjer ved hjelp av naturlig ventilasjon. Den naturlige ventilasjonen skjer ved at frisk luft tas inn gjennom den øvre delen av veggen som har to høyder med lufteluker som åpnes, mens utlufta tas ut gjennom åpning langs mønet. Grisehuset har stor takhøyde og stort volum med luft. 

I hver avdeling er det en sorteringsvekt som grisene går igjennom av ren nysgjerrighet, samt sykebinge og en binge der de 25% minste grisene kan ete ekstra tørrfôr. Gunnarsson forteller at denne bingen til de minste ikke fungerer så godt da grisene kun er der når de eter og gjør fra seg på feil sted. Resten av tiden er de sammen med de andre grisene i storflokken. 

Mange fôringer gjennom hele døgnet
Smågris, som har TN70 mor og hampshirefar, kjøpes inn fra besetninger i nærheten. I starten med storbinger og utegang var det store utfordringer med mye halebiting, urolig gris og gris som var på beina til røkteren i forbindelse med stell. Gunnarsson sin erfaring er at griser som henger på deg er sultne og at de klarte å løse disse problemene ved å endre på fôringen. 

Fôringen ble justert opp og antall fôringer ble økt fra tre til fem ganger i døgnet. Fôringene er fordelt jevnt utover hele døgnet slik at det fôres ut både dag og natt. Grisene får våtfôr laget på gårdens egne råvarer og drank fra et lokalt destilleri, slik at det er ingen soya i fôret. Anders Gunnarsson er opptatt av at de må få mest mulig ut av fôret. Derfor renses kornet for jord, ugrasfrø og annen forurensning før det males og blandes i fôranlegget. 

På Halla Gård er det restløs bløtfôring med etestyring slik at det er grisenes appetitt som styrer fôrmengden. Fôringsanlegget blander nytt fôr samtidig som det fôrer ut. Med et slikt fôringsanlegg sikres det at grisene får friskt og nyblandet fôr og at det ikke blir stående fôrrester i rørene som taper næringsinnhold. Det ferdige fôret har alltid en pH lavere enn 4,5.

Gunnarsson mener at restløs fôring har økt tilveksten på slaktegrisen. Grisene i storbingene vokser ca. 1050 gram per dag og har et fôrforbruk på ca. 2,76 FEn. Utegrisene vokser litt fortere, men har noe mer varierende fôrforbruk enn grisene i de tradisjonelle grisehusene. Dødeligheten er redusert og er nå på 1,5 %. 

Uteareal til grisene
Rundt grisehuset med storbinger er det 80 dekar åkerland, inndelt i kakestykkeformede innhegninger, som brukes til uteareal for de 3500 grisene som er der til enhver tid. Hver av de åtte avdelingene har en luke i veggen ut mot utearealet som kan åpnes og lukkes. Hver av de åtte avdelingene har fire beiter slik at hver ny pulje med gris får et nytt område med gras og andre vekster som de bruker fram til slakting. Det går dermed ett år mellom hver gang hver innhegning brukes. 

I mellomtiden sås arealet til med nye vekster. Hvor mye grisene beiter varierer gjennom innsettet, men forbruket av kraftfôr påvirkes ca. 10 prosent av beiting. Utearealet er for å gi grisene mer mulighet for naturlig atferd som beiting, roting og lek. Anders Gunnarsson forteller at når grisene kommer ut så lager de seg først ganger etter midten av innhegningen, deretter arbeider de seg utover mot kantene. Når grisene slaktes, er vekstene spist opp og utearealet endevendt. Annet hvert år bruker de gravemaskin og skifter ut masser i utearealet nærmest grisehuset der det har vært mest trafikk av griser for å unngå innvoll-snyltere. 

Selve innhegningene til grisene har strømgjerder med to tråder. Strømtrådene har partier med fjærer slik at de kan kjøres over dersom de må inn i innhegningen med traktor for å ordne noe eller hente ut en død gris. Dette er praktisk i forhold til å måtte åpne og flytte gjerder for å komme fram. Det er mye villsvin i området rundt Halla Gård så for å sikre grisene mot disse er det satt opp et høyt gjerde som nederst har armeringsnett lagt utover bakken. I tillegg er det en sone på noen meter mellom det høye villsvingjerdet og grisenes innhegninger for å unngå trynekontakt mellom villsvin og tamgris.

Både inne og ute
Etter at smågrisen ankommer Halla Gård er de inne i grisehuset den første uken, deretter åpnes luken ut til innhegningen slik at grisene har fri tilgang til uteområdet til og med uke 12 i framfôringsperioden. Er det dager med mye snø og regn, hender det også at de stenger grisene inne. Den siste tiden før slakting har ikke grisene tilgang til utearealet. Da er de kun inne i grisehuset som har areal nok til dette. Hver avdeling har en sorteringsvekt som veier grisene når de går gjennom vekten og automatisk sorterer ut de som er tunge nok til slakting i en egen binge. Grisene må ikke gå igjennom vekta for å få mat. De går igjennom kun av nysgjerrighet. Det er 600-1000 veiinger per dag og trafikken gjennomvekta er størst om kvelden. Grisene sorteres ut til slakt ved 124 kg levendevekt som gir en slaktevekt på 90-91 kg inkludert hode og labber.

Grisene holder seg stort sett inne når det er sol, og de ligger inne og sover på morgenen. Aktiviteten og bruken av utearealet tar seg opp utover dagen slik at det er på ettermiddagen og kvelden det er flest griser som er ute. Når grisen først går ut, så er det til enhver tid bare ca. 1/3-del av dem som går ut av gangen. I starten trodde Gunnarsson at det var de samme 1/3-delen av grisene som gikk ut, men det stemte ikke da han kjørte en test og markerte hver gris med merkespray. Da viste det seg at det til stadighet var ulike gris som gikk ut.  

Pluss og minus med store grupper
Gunnarsson forteller at det er mindre slagsmål blant grisene i de store flokkene enn de som går i småbinger. Han sier det er viktig at det er nok troplass slik at alle grisene kan ete samtidig. Her har alle grisene hver sin eteplass som er på 33 cm tro for hver 100 kg gris. Totalarealet av ligge- og gjødselareal inne i grisehuset er på 1,2 kvadratmeter per gris.

Når vi spør om eventuelle negative ting med store flokker svarer han at en gruppe med så mange dyr er selvsagt mer utsatt og krevende dersom det først blir halebiting. Det er vanskeligere å sprøyte eller vaksinere grisene. Sjuke griser må hentes ut av flokken manuelt. De må også vekke alle grisene om morgenen og få dem på beina for å se at de er i orden.

Kretsløpet på Halla
Grisene er motoren i kretsløpet på Halla Gård. Solenergi og fotosyntese i fôrvekstene sørger for 3000-3500 tonn avling som stort sett ender opp som protein- og energirikt fôr til grisene. Grisene produserer kjøtt og 12-13.000 kubikk med gjødsel som forsyner gårdens eget biogassanlegg. Metan fra biogassanlegget brukes så til oppvarming og produksjon av strøm. Blant annet brukes energien til å forvarme luft til korntørke. 

Gården er selvforsynt med strøm og varme i tillegg til fôrråvarer. Det er gravd ned mye rør og kabler mellom bygningene på gården for å transportere fôr og energi. Etter produksjonen av biogass blir det igjen en biorest med stor gjødselverdi som brukes som gjødsel på de 5500 dekarene med åker på Halla Gård. De vil helst ikke miste noe i kretsløpet. Nå kjøpes kun inn en mindre andel kunstgjødsel til planteproduksjonen. Det som mangler i kretsløpet på Halla er traktorer som går på biogass i stedet for diesel.