Grisen styrker kua i Agder

Grisen styrker kua i Agder

Det er godt samspill mellom kraftfôr- og grovfôrbaserte produksjoner på Sørlandet. Grisen styrker økonomien på melkebrukene. I Marnardal investeres det for i alt 15,7 millioner i gris.

All ny produksjon er knyttet til bruk med grovfôrproduksjon, og til purkeringen i Vest-Agder, rapporterer fylkesmannens nettsider for Vest-Agder. Grisehold er som kjent først og fremst basert på kraftfôr. Men den sørger for rasjonell transport av kraftfôr også til den grovfôrbaserte delen av landbruksnæringa. Hos Kari og Sjur Lauvdal på Heddeland skal første innsett av slaktegris være i hus til 1. mai 2013. Purkene er allerede inseminert, og “fødestua” er hos Anstein Imeland i samme kommune. Marnardal er en liten innlandskommune med få innbyggere, men hvor nettopp landbruk i større og mindre skala er viktig.

– God kombinasjon

– Ku og gris blir en god kombinasjon for oss, sier Kari Lauvdal. Hun og Sjur ser behovet for et større inntektsgrunnlag for bruket i åra framover. Grovfôrarealet og melkefjøset er maksimalt utnyttet som det er nå. Bruket har en melkekvote på 227 000 liter og produserer grovfôr på 452 daa, mye av det er på leiejord. Det er 6-8 melkebruk i nabolaget som til sammen bruker alt areal i rimelig nærhet til grovfôr. – En større melkekvote til dette bruket vil gå på bekostning av andre i nabolaget, sier Sjur, og legger til at de ikke er interessert i det. – Vi trenger hverandre for å beholde miljøet. Valget falt derfor på gris. Gris konkurrerer ikke med naboene om jorda. Miljøet og samholdet i purkeringen på Agder er enestående godt, og Nortura ønsker mer gris fra Agder. Nitrogenverdien av grisegjødsla til grovfôrproduksjonen på garden er 50-60 000 kroner, det betyr også noe.

Utnytter arbeidskrafta

Styrking av kraftfôrbaserte produksjoner er en del av strategien på Agder for å opprettholde et robust landbruk i landsdelen. Kristin og Ivar Eikeland i Bjelland har også planene klare for produksjon av slaktegris. Planen er å bygge om en driftsbygning slik at det blir kapasitet til 1 200 slaktegriser i året. De tre som satser på mer gris i Marnardal er enige om en ting: uten purkeringen og det enestående fagmiljøet der ville det ikke vært aktuelt å investere i gris. Investeringer i automatisering og rasjonalisering gir kapasitet til økt produksjon på garden. Arbeidskraft som spares f.eks. ved investering i melkerobot eller annet kan brukes til gris. Moderne utstyr til slaktegrisproduksjon sørger også for stor produksjon per dagsverk. Kombinasjonen gris og grovfôr baserte produksjoner ser ut til å være en strategi for lønnsom produksjon på minst tre bruk i Marnardal.

Gris i Norge og i Vest-Agder

// Produksjonen i Norge i 2013 er beregnet til ca. 135 000tonn eller omtrent 27 kg svinekjøtt til hver nordmann. // Cirka en prosent av norsk svinekjøtt produseres i Vest-Agder. // Statistikken viser at det ble slaktet ca. 10 000 griser fra Vest-Agder i 2010. // Det aller meste av slaktegrisproduksjonen i fylket er knyttet til purkeringen som består av et nav med 750 purker, 11 satellitter som produserer smågriser, og cirka sju besetninger med slaktegris som til sammen leverer ca. 17 000 griser til slakt, åtte kilo svinekjøtt til hver vest-egd, eller 24 måltider med svinekjøtt per person i Vest-Agder i 2013.