Grisen stadig viktigere for Fatland

Grisen stadig viktigere for Fatland

Grisen har blitt stadig viktigere i Fatlands virksomhet. I fjor slaktet det private kjøttkonsernet 15 500 tonn griser av en total slaktemengde på 26 900 tonn. Det betyr at grisen står for seks av ti slaktekilo.

– Vi har hatt en sterk vekst i griselaktinga. I 2001 slaktet vi 11 000 tonn gris, og i fjor slaktet vi altså 4500 tonn mer, sier Leif Malvin Knutsen ved hovedkontoret på Ølen i nord-Rogaland. Som følge av dette har da også spesielt Ølen-anlegget gjennomgått en stor utbygging for å takle videreforedling av den voksende varestrømmen. Knutsen er konsernsjef i Fatland AS, som nå har tre datterselskaper som driver slakting, skjæring og foredling. Døtrene heter henholdsvis Fatland Ølen AS, Fatland Jæren AS og Fatland Oslo AS. I tillegg til disse selskapene inngår Fatland Sandefjord AS, som driver kjøttforedling, og Skjeggerød AS, som er et rent salgsselskap for de fire andre bedriftene, i konsernet. Salgsselskapet sørger blant annet for at kundene kun får én faktura, uavhengig av hvilket datterselskap de handler med. Og varene blir levert samlet fra alle fire produksjonsbedriftene.

ØKT MEST PÅ ØSTLANDET

– Hvor har veksten i griseslaktinga vært størst?

– Vi har økt mest i Fatland Oslo, og deretter på Jæren og i Ølen. Vi har nok hatt en vekst som er noe større enn den generelle produksjonsveksten i markedet, sier Knutsen forsiktig.

På godt norsk betyr det at Fatland har knepet markedsandeler i et konkurranseutsatt marked. Hva tror så Fatland om tida framover?

– Prisene blir viktige. Akkurat nå ligger vi klart under målpris, men markedet ser positiv ut framover. Hvis prisen går opp til målpris, kan etterspørselen dempes. Semintallene er reduserte, reguleringslagrene er nesten tomme og det er vanskelig å se klare negative tegn i markedet. Balansen i svinekjøttmarkedet har vært dramatisk bedre den siste tida enn i fjor. Men akkurat de siste to ukene (månedskiftet august/september) har vi registrert en noe dempet etterspørsel fra skjærebedriftene, sier Knutsen. Det kan tyde på at lagrene av stykningsdeler og sorteringer er på vei opp hos disse. Men likevel er det ikke urealistisk å tro at målprisen kan bli tatt ut i markedet neste år.

DOBBEL MOTTAKSPLIKT

Det har vært mye turbulens om de private slakterienes høye slaktevekter i den vanskelige perioden sist vinter. Knutsen sier nå at Fatland følger de vektgrensene som markedsregulator legger opp til.

– Vi støtter også forslaget fra Landbruksdepartementet om dobbel mottaksplikt på helt slakt fra 1. oktober. Vi mener den også må gjelde skåret og stykket vare. Men i praksis har det vært veldig lite detaljer og stykningsdeler av gris og storfe som har vært regulert. Stort sett er det hele slakt som er regulert.

– Hva betyr dobbelt mottaksplikt i praksis?

– Gilde Norsk Kjøtt har mottaksplikt for slakt fra alle landets kjøttprodusenter. Dobbel mottaksplikt medfører at Gilde Norsk Kjøtt i en overskuddssituasjon plikter å kjøpe hele slakt som blir til overs også fra private slakterier. Jeg synes ikke det er urimelig. Også våre leverandører betaler omsetningsavgift, som finansierer markedsreguleringen. For vår del vil det redusere faren for pristap på lagre ved store fall i engrosprisene som følge av overproduksjon, slik vi har opplevd det for lam de to siste årene.

VIRKER STABILISERENDE

– Synes du at dagens markedsreguleringsordning er OK og grei?

– Rent teknisk synes jeg markedsreguleringen har fungert godt. Jeg synes nok at Gilde Norsk Kjøtt har vært litt sene med tiltak noen ganger, men jeg ser at det kan være lett å være etterpåklok. Systemet fungerer egentlig ganske rasjonelt.

– Men bransjeforeningen din, KLF, ønsker å fjerne dagens markedsreguleringsordning?

– KLF mener at det fortsatt skal være en markedsreguleringsordning i Norge. Men kravet er at den skal være 100% konkurransenøytral. Forslaget som nå er ute på høring gjør at vi nærmer oss dette målet.

– Hvordan vinne råvareprodusenten, bonden?

– Ved å gjøre en god jobb, og gi bonden det beste tilbudet. Råstofftilgang er naturligvis viktig. Vi har bygget opp et sluttmarked både til dagligvarekjedene og industrien som gir oss rom for å ta i mot mer slakt. Det må være samsvar mellom tilførsler og salg, sier Knutsen.

EU-KRITISK

– Ser du for deg et Fatland-konsern som produserer på importerte råvarer?

– Det tror jeg vil by på store problemer. Kostnadsnivået er høyt i Norge, også i kjøttbransjen. Produksjonskostnadene våre vil være høyere enn i andre land, og dermed er det nok mer sannsynlig å se for seg økt import av ferdige kjøttprodukter til Norge enn import av hele slakt som skjæres ned og bearbeides i Norge. Av den grunn tror jeg at et effektivt importvern fortsatt er avgjørende både for bønder og kjøttindustri i Norge. Sett fra vår side vil et EU-medlemskap og et nedbygd tollvern gjennom WTO være klart negativt, sier konsernsjef Leif Malvin Knutsen i Fatland AS.