Grisen som skogsarbeider

Grisen som skogsarbeider

Svinebonde og skogbrukslærer Gøran Løwendahl sender grisen på skogen. Det gir bedre betalt for kjøttet, pluss inntekter for jobben grisen gjør.

En trenger ikke plante eller markberede med maskiner for å få opp ny skog. I Sverige bruker en også grisen til å gjøre jobben. Det finnes faktisk noen gårdbrukere som leier ut griser til formålet.

Ved Kil i Värmland har skogeier Mats Jonsson satt bort markberedningen til svinebonde Gøran Løwendahl. Løwendahl er egentlig skogbrukslærer på en landbrukskole. Familien har i tillegg et mindre gardsbruk med korn, skog og gris. Her har de 11 purker i utendørs opplegg med grising i hytter. Sommer og høst sendes slaktegrisen på skogsbeite. Det betyr at Løwendahl lar grisen gjøre den jobben han lærer elevene om på skolen for å få opp ny skog. I praksis fungerer det slik at grisene hans leies inn av skogeiere i området rundt Kil.

40 CM HØYT STRØMGJERDE

For å sikre at grisen ikke stikker av fra jobben settes opp et 40 centimeter høyt strømgjerde med enkelttråd rundt skiftet. I tillegg må det sørges for vannforsyning. Så kan Løwendahl kjøre ut grisene. Skogeieren får samtidig en storsekk kraftfôr. En kilo av dette gis daglig per gris. Resten av maten finner grisen selv. Men her sparer man likevel ikke kraftfôr i forhold til tradisjonell drift. Slaktegris i skogen bruker lenger tid fram til slakt.

– Disse grisene er over åtte måneder gamle ved slakting, opplyser Løwendahl. Han tror generelt at gris og fjærfe fôres alt for fort fram til slakt i dag. Men ved å ha grisen i skogen er det ingen ulempe at det tar lenger tid.

– Jeg lar grisene gå samme sted helt til de skal slaktes, og justerer antallet deretter. På dette området vil grisen gå fra juli til oktober, forklarer Løwendahl. Skogboniteten er middels til bra, og graset vokser friskt i den svenske skogen. Markberedning passer for øvrig best i skog med blanding av gran-, furu- og bjørk på middels bonitet, men metoden kan også brukes i for eksempel eikeskog.

MERPRIS OG DEKARPRIS

Prisen skogeieren betaler for jobben er cirka 180 kroner per dekar, eller det samme som det ville kostet å gjøre dette med entreprenør og maskiner. Det blir ingen feit lommebok av dette, men ekstrakostnaden dekkes. Inntjeningen ligger derimot i mulighet til ekstra betaling for skogsgris i et nisjemarked.

– Vi får rundt 11 kroner kiloen for svinekjøtt av slakteriet. Vår gris slaktes også der, men jeg tar grisen i retur og betaler for slakting/stykking. Så selger jeg til 32 kroner kiloen til egne kunder, forklarer Løwendahl. Fratrukket slakteog skjærekostnader gir det en merpris på rundt 11 kroner, eller en dobling av prisen.

– Vi har ikke brukt ei krone til å markedsføre hverken markberedningen eller grisen vi selger. Likevel har vi nok kunder. Men det passer uansett best å drive dette i liten skala. Det blir fort mye jobb og kjøring hvis en skal ha mange griser rundt omkring i skogene. Det er trolig også et begrenset marked for slik kjøtt, tror Løwendahl. Han kjenner til fire-fem andre i Sverige som har samme konsept for sine griser. De har også relativt små besetninger.

Eneste trussel mot grisene i skogen synes å være ulven.

– Vi har hatt enkeltdyr av ulv rett utenfor gjerdene til grisen. Den har så langt ikke forsynt seg, men hva skjer hvis de kommer i flokk? undrer Løwendahl.