Grisen skal være frisk og robust

Randi Sørby – førsteamanuensis, NMBU
Marianne Oropeza-Moe – avd.leder, NMBU
Marit Gaastra Maaland – spesialistkandidat, NMBU
Signe Lovise Thingnes – forsker, Norsvin

Bildet: Det var tilfeller av griser som ikke greide å strekke ut frambeina ordentlig. Foto: Marit Maaland

Bakgrunn
Norsk gris er blant de friskeste i verden, og mer enn 60 års avlsarbeid har gitt oss en gris som vokser bra og som utnytter fôret godt. Dette er bra for norsk matproduksjon og klima, fordi det betyr at grisen ikke konkurrerer med mennesker om matressurser og den har et veldig lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre husdyrarter. Et viktig aspekt i griseavl er også at grisen skal være frisk og robust.

Dette pilotprosjektet oppstod etter at svineprodusenter rapporterte om tilfeller av griser som ikke greide å strekke ut frambeina ordentlig (se bilde 1). Tilbakemeldingene kom fra ulike besetningstyper i ulike landsdeler og med ulike fôrleverandører. Det kunne ikke knyttes til en spesiell rasekombinasjon, og meldingene kom fra besetninger med ulik helsestatus.

Formålet med forprosjektet var derfor å se om man gjennom obduksjon av affiserte griser kunne finne en sykdomsårsak til problemet, eller gi en pekepinn på om problemet kunne skyldes andre komponenter som arv og/eller miljø.

Framknekontraktur
Grisene som ble sendt til obduksjon har det vi på fagspråket kaller en kontraktur i framkne. En kontraktur i et ledd vil si at leddet er fiksert i en bøyd posisjon og ikke rettes ut. Framknekontraktur er særlig kjent hos hest og omtales også under andre navn som senestyltefot eller senekontraktur. Hos gris omtales det ofte som bukkekne eller bananbein. Slike feilstillinger i ledd, eller kontrakturer, kan enten være medfødt eller utvikles senere i livet. Utfra tilbakemeldingene virket det ikke som det var medfødt hos grisene, men noe som oppstod litt ut i slaktegrisperioden.

Hos hest er slike feilstillinger i ledd satt i sammenheng med rask vekst, men de eksakte mekanismene for hvordan dette oppstår er ukjent. Høy tilvekst kan skyldes genetikk eller fôring, helst en kombinasjon. Hos føll har man sett at også fôringsregime kan påvirke utviklingen av slike feilstillinger i ledd. Restriktiv fôring etterfulgt av en periode med fri fôring kan være en risikofaktor for å utvikle slike feilstillinger i ledd med bøyefunksjon.

Hos hest er det to hovedteorier om hvorfor enkelte individer utvikler slike feilstillinger i ledd. Den ene er at feilstillingen er et resultat av at bein og muskler/sener vokser i utakt som følge av rask vekst. Det kan være knyttet til ernæring, for raske endringer i kvalitet eller kvantitet av fôr, eller mineralubalanse i fôret. Den andre teorien er at smerte fører til at individet ikke belaster f.eks. beina riktig, noe som igjen fører til sammentrekning av en muskel-/seneenhet (tilbaketrekningsrefleks) slik at den etter hvert blir fastlåst i en unormal stilling. Smerten kan skyldes underliggende årsaker eller smertefulle tilstander i bløtvev eller knokkelvev, som for eksempel leddbetennelse, traumer, osteokondrose med mere.

Alle griser med framknekontraktur hadde det i begge framkne. Foto: Marit Maaland

Dyrematerialet
Totalt ble 34 griser fra fire ulike besetninger sendt til obduksjon ved NMBU veterinærhøgskolen i Sandnes eller på Ås. Av de 34 grisene var det 18 tilfeller med kontraktur i framkne og 16 griser med normal beinstilling (kontrollgruppe). Kontrollgruppen fungerte som en referansegruppe, slik at man hadde et «normalnivå» å sammenligne mot. Disse grisene kom fra de samme besetningene som grisene med framknekontraktur. I tillegg til obduksjon ble det også tatt blodprøver, vevsprøver og knokkelprøver av alle de 34 grisene.

Ingen sykdomsfunn
Under obduksjon ble det gjort omfattende undersøkelser av muskler, sener og ligamenter som kan påvirke grisens evne til å strekke ut framkneleddet. Ligamenter er en samlebetegnelse for bånd, strenger eller plater av fast, stramt, kollagenrikt bindevev som binder sammen to elementer i skjelettet. Ligamentene er særlig viktige for funksjonen av bevegelige ledd, som for eksempel kneet. I tillegg til å undersøke muskler, sener og ligamenter ble det sjekket om grisene hadde andre lesjoner i bevegelsesapparatet (ledd og knokler). Alle griser med framknekontraktur hadde det i begge framkne og graden av feilstillingen varierte fra 175 – 151 grader (se bilde 2). Kutting av sener/muskler som påvirker grisens evne til å strekke ut framkneet hadde liten effekt på vinkelen i framkneleddet. Først når det ble kuttet i ligamentet assosiert med leddkapselen på baksiden av kneet kunne leddet strekkes ut i normal posisjon. Andre unormale forhold eller sykdomsprosesser i framkneet eller i muskler, sener eller knokler ble ikke påvist.

En mikroskopisk undersøkelse av vevsoppbyggingen (histologisk undersøkelse) i ligamentet på baksiden av framkneleddet, viste at dette ligamentet består av kryssende lag med kollagenrikt bindevev, og det ble ikke funnet noen forskjeller i dette ligamentet mellom griser med kontraktur eller kontrollgrisene. Med unntak av kontrakturen i framkne ble det ikke funnet noen forskjell mellom affiserte griser og kontrollgriser. Hos begge gruppene ble det funnet noen uregelmessige vekstlinjer i knoklene forenelig med osteokondrose, men dette ble ikke satt i sammenheng med framknekontrakturen.

Blod ble analysert for innhold av kalsium (Ca), Magnesium (Mg), Fosfor (P), Creatinin-fosfokinase (CPK), Vitamin D, Vitamin E, Osteocalcin (OC) og CTx. De fleste verdiene målt var innenfor normalen oppgitt som referanseområdet fra laben som utførte analysene. OC er en markør for oppbygging av beinmasse og man mener at dette kommer fra nydannelse av bein. Verdiene for OC var for alle grisene over det oppgitte referanseområdet, men det viste seg at referanseområdet oppgitt var for drektige purker.

Fra mennesker vet vi at OC i serum er avhengig av kjønn, alder og stadium i puberteten og at unge mennesker som vokser fort ofte har høye OC verdier uten at det har sammenheng med noen underliggende sykdommer. Det kan dermed tenkes at verdiene funnet er en refleksjon av at dette er unge griser i vekst, noe som ble gjenspeilet i høyere gjennomsnittsverdier for OC hos yngre slaktegriser sammenlignet med eldre slaktegriser i dette materialet.

Hos en av besetningene ble det funnet lave D-vitaminnivåer hos alle grisene, dermed antar vi at dette var fôrrelatert, og fôrleverandør har blitt underrettet om funnet.

Planen er å søke om et større på prosjekt på beinhelse ved årets utlysning fra Norges forskningsråd.

 

Spørreundersøkelsen viste delte meninger hos produsentene
I november 2023 sendte vi ut en spørreundersøkelse til norske svineprodusenter om beinhelse generelt og fikk inn 285 besvarelser. Det tilsvarer ca. 16 prosent av norske svineprodusenter. Hele landet var representert i besvarelsene. Det samme var alle former for svineproduksjon. Det var varierende tilbakemeldinger på beinhelse. Noen hadde ingen problemer, mens andre mente at det var et stort problem. Dette inkluderte alle former for beinproblemer fra klauvlidelser til leddbetennelser. Av de som rapporterte at kontraktur i framkne var et problem, var de fleste slaktegriseller kombinertprodusenter og de nevnte at problemet oppsto oftest midtveis i slaktegrisperioden.

Veien videre
Det ble ikke funnet noen spesifikke sykdomsprosesser som kan forklare forekomst av framknekontraktur hos gris i dette pilotprosjektet. Det i seg selv er et stort funn. Da må vi i et større prosjekt se nærmere på andre faktorer, som f.eks. forekomst av framknekontraktur i forskjellige typer besetninger, forekomst sett i sammenheng med tilvekst, forskjellig type fôr og forholdet mellom energi og spesifikke ingredienser i fôret.

Planen er å søke om midler til et større på prosjekt på beinhelse ved årets utlysning fra Norges forskningsråd.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norsvin (prosjekteier), Nortura og NMBU veterinærhøgskolen. Stor takk til alle som har bidratt i prosjektgruppa og ellers i prosjektet. Prosjektet har mottatt støtte som ettårig kvalifiseringsprosjekt fra RFFI Innlandet.