Grisen skal få et skyv fremover på kjøttprosent!

Sunnhetstrenden har kommet for å bli! Men grisen og den norske svineprodusenten har tilpasningsevne til å få fram det mest trendige produkt i dette fremtidsbildet!

På 50 år har den norske grisen lagt bort 14 kilo fett og lagt på seg 14 kilo mer kjøtt i stedet! Dette er imponerende, men fortsatt er vi ikke fornøyd! Nye matvaner, sunnhetstrenden og ikke minst miljøbevisstheten gjør at vi må sette opp farten ytterligere for å redusere fettmengden og øke kjøttprosenten på den norske grisen! Ja, for det er ikke bare mattrender dette dreier seg om; det handler også om miljø og energibruk. Det trengs 3,6 ganger så mye energi å produsere et kilo fett framfor et kilo kjøtt! Derfor går mat- og sunnhetstrenden i takt og samme retning som energiforbruket i produksjonen av svinekjøtt!

Sunnhetstrenden har gitt formidabel etterspørselsøkning av renskåret svinekjøtt, samt stagnasjon i salget av deiger, kaker og ikke minst pølser her i landet. Dette innebærer at hele den norske kjøttbransjen sliter med avsetningen av svinekjøttsorteringer som normalt inngår i pølser, deiger og kaker. Et tiltak som derfor er iverksatt nå er eksport av hele svinehoder. Dette for å få ut de sorteringer nedskjæring av svinehoder tilfører det norske markedet.

Det norske landsvinet har hatt en årlig genetisk framgang på kjøttprosent de siste ti årene på 0,2 prosentpoeng. Det vil si at på fem år skal kjøttprosenten ha forbedret seg med én prosent, eller at en slaktegris på 80 kg har fått 800 gram mer kjøtt på bekostning av fett. Vi ser at grisen fortsatt tåler dårlig slaktevekter mye over 80 kilo uten at dette går på bekostning av kjøttprosenten. De to siste årene har vi hatt relativt høye gjennomsnittsvekter på grisen i Norge. Dette gjør at man har kamuflert den genetiske framgangen.

En direkte sammenligning av kjøttprosent med våre naboland, viser at vi ligger svakest an i klassen. Før man trekker endelige konklusjoner her, må det tas hensyn til både gjennomsnittsvekter og kalibrering av måleinstrumentene for kjøttprosent. Korte og butte rase som hampshire og ren norsk duroc kan bli overvurdert på kjøttprosent på grunn av stor diameter på kammen. Lange slanke raser som landsvin kan bli undervurdert på grunn av mindre diameter, men til gjengjeld lang kam. Et nordisk prosjekt er i gang for å sjekke ut disse problemstillinger på tvers av landegrensene.

For øvrig er det mange forhold som påvirker kjøttprosenten. Genetikken har jeg omtalt. Likeså viktig er fôrkvalitet og fôringsregime. Ting tyder på at dagens svinefôr burde ha både høyere råproteininnhold og økt mengde fordøyelige aminosyrer til fordel for energiinnhold. Dette koster dog flesk i form av dyrere fôr.

En situasjon der produsenten gjennom avregningsprisen blir ytterligere stimulert til å levere gris med høy kjøttprosent må nok derfor vurderes snarest! ! Fôringsregimet er også viktig. Dagens gris og fokus på kjøttprosent gjør at grisen neppe tåler full rulle fram til slaktetidspunktet! Slakterienes betydelige virkemiddelbruk ved betaling av puljetillegg bidrar også negativt i forhold til høy kjøttprosent, fordi mange i iveren etter å samle store puljer leverer griser på ugunstig tidspunkt.

Tilbake til genetikken og hva vi kan gjøre i Norsvin; Åpningen av den nye råneteststasjonen vår Norsvin Delta var perfekt timing for å skape et skyv fremover for nettopp egenskapen kjøttprosent! Registrering av kjøttprosent via datatomograf, i kombinasjon med at egenskapen registreres på seleksjonskandidaten sjøl (dvs det dyret som senere er blant de som skal gå videre i avlen), og ikke som tidligere via halvsøsken, gjør at vi kan få inntil 30 % økt genetisk framgang per år for egenskapen kjøttprosent!

Det gjør godt å vite at den store og innovative satsningen på datatomograf og ny råneteststasjon nå i mars, var som skapt inn i en framtid hvor grisen skal tilpasses de nye forbrukertrender! Og fortsatt vil vi være trygge på at grisen i årene fremover vil kombinere sunt og magert med godt og smakfullt! Det betyr rent svinekjøtt med et passelig snev av fett, der smaken i stor grad sitter! Nettopp der slår vi kyllingen sønder og sammen!