Stikkord:
Grisen har stor betydning
I 2011var hele 40,7 prosent av alt slakt her i landet svinekjøtt. Svinekjøttet gir store ringvirkninger og er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Grisens store volum gir stor verdiskapning i hele verdikjeden.
Grisen er altså en tung bidragsyter når det gjelder å holde oppe slakteristruktur, kraftfôrindustri og servicebransje til fordel for landbruket over hele landet. For første gang i historien produseres det mer fjørfe enn storfekjøtt i Norge. (Fig 1 viser fordelingen i slaktemengder for 2011.)
1 million daa kulturlandskap
Det er i dag en kjensgjerning at det brukes mer kraftfôr bak hver kg drøvtyggerkjøtt enn bak hver kg svinekjøtt. Det er også et faktum at den norske grisen er spesialdesignet (avlet) for å utnytte det norske kornet, og ikke er avhengig av importerte karbohydrater, slik som broiler og høytytende mjølkekyr. Vi kan derfor trygt si at snaut en tredjepart av landets fôrkornareal går med for å produsere det norske svinekjøttet. Svinekjøttproduksjonen har derfor ansvar for cirka en million dekar med kulturlandskap, først og fremst på Østlandet. Her har vi regnet med 400 kg fôrkorn per daa, at 70 prosent av energien i fôret kommer fra norsk korn, og at det er brukt 4,2 FE for å produsere en kilo svinekjøtt.
Lokal verdiskapning
Tabell 1 viser hvor mange kg kjøtt svinenæringa står bak i de respektive fylkene. Vi ser at slaktevolumet utgjør svært store andeler i mange fylker som alle er av svært stor landbrukspolitisk betydning. Volumet gir også store verdier i omløp i nærmiljøet. Om vi regner 25 kroner per kg svinekjøtt, omsettes det her i landet svinekjøtt for over tre milliarder kroner bare i den første del av verdikjeden.