Grisen har stor betydning over hele landet

Grisen har stor betydning over hele landet

Offentlig statistikk viser at svineproduksjonen har stor betydning også i mer marginale områder. Fordi svineproduksjonen gir store kjøttvolumer står grisen for stor verdiskapning også i disse områdene.

Normal021falsefalsefalseNO-BOKX-NONEX-NONEMicrosoftInternetExplorer4/* Style Definitions */table.MsoNormalTable{mso-style-name:”Vanlig tabell”;mso-tstyle-rowband-size:0;mso-tstyle-colband-size:0;mso-style-noshow:yes;mso-style-priority:99;mso-style-qformat:yes;mso-style-parent:””;mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;mso-para-margin-top:0cm;mso-para-margin-right:0cm;mso-para-margin-bottom:10.0pt;mso-para-margin-left:0cm;line-height:115%;mso-pagination:widow-orphan;font-size:11.0pt;font-family:”Calibri”,”sans-serif”;mso-ascii-font-family:Calibri;mso-ascii-theme-font:minor-latin;mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;mso-fareast-theme-font:minor-fareast;mso-hansi-font-family:Calibri;mso-hansi-theme-font:minor-latin;}Det aller meste av svinekjøttproduksjonen er konsentrert om Rogaland, Nord-Trøndelag og Østlandsfylkene. 85 % av all norsk gris kommer fra disse områdene. Det er imidlertid de samme områdene som også produserer mest annet kjøtt. 74 % av alt kjøttet kommer fra de samme områdene. Disse områdene er imidlertid svært avhengig av at grisen også har en betydning i mer marginale områder av landet. Dette gjør at svinenæringa fortsatt blir betraktet som viktig for norsk landbruks- og distriktspolitikk, og derfor skjermes mot kreftene fra det store utland. Samlet utgjør nå svinekjøttproduksjonen 38,6 prosent av alt kjøtt her i landet. Fjørfekjøttets andel er nå oppe i 26,4 prosent, og den er nå like stor som storfekjøttproduksjonens 26,6 prosent. Tabell 1 viser produksjonen av svinekjøtt fordelt per fylke. Fra statistikken ser vi at svineproduksjonen er viktig selv for de mest marginale områdene. Ser man Agderfylkene under ett utgjør grisen 25 prosent av alt slakt. Tilsvarende mengde i Vestlandsfylkene og Nord-Norge er henholdsvis 21 og 33 prosent. Sør-Trøndelag er litt spesiell, da fjørfekjøttproduksjonen her er over fire ganger så stor som gris, og utgjør snaut halvparten av fylkets kjøttvolum.

Distriktstilskudd

I dag gis det distriktstilskudd på kr 1,10 per kg til Agder- og Vestlandsfylkene, og kr 5,40 til Nord-Norge. Seks prosent av landets gris kommer fra Agder og Vestlandet, mens fem prosent kommer fra Nord-Norge. Samlet kostnad ved dette landbrukspolitiske grepet vil i år være cirka 42 millioner kroner. Dette tilsvarer 35 øre per kilo dersom tilskuddet skulle fordeles på alt svinekjøtt. Spesielt i Nord-Norge ser vi at disse midlene nå begynner å ha stor effekt. Her utgjør nå grisen 33 prosent av alt slakt, og det er ikke tvil om at dette har svært stor betydning for det øvrige landbruket i regionen, spesielt med tanke på slakteri- og kraftfôrkostnader.

Del av norsk landbrukspolitikk

Noe av diskusjonen før siste jordbruksoppgjør dreide seg om frykt for at det såkalte «kyllinggrepet» skulle tas på svinenæringa. Dette ville gitt langt større prissvingninger og en enda sterkere sentralisering av produksjonen. I dag vet vi at fjørfekjøttproduksjonen har mistet mye av sin beskyttelse. Statistikken viser nå at hele 98 prosent av denne produksjonen foregår i landets mest sentrale strøk. Svinekjøttproduksjonen er også en viktig del av norsk landbrukspolitikk gjennom å være avtager av norskprodusert fôrkorn. Dersom vi forutsetter at det forbrukes 4,3 FE kraftfôr for å produsere en kilo med svinekjøtt, at 65 prosent av kraftfôret stammer fra norsk korn, og at ei normalavling gir 400 FE per daa, krever svinenæringa et kornareal på 857.000 dekar. Sett ut fra både et beredskapsmessig og kulturlandskapsmessig synspunkt er dette også av stor betydning for det norske samfunn. I Tabell 1 ser du hvor stort areal med korn som trengs for å dekke de ulike fylkers svinekjøttproduksjon.