Grisen er viktig i det grønne skiftet

Bildet: Norge er selvforsynt med bygg, som utgjør en stor andel av grisens kraftfôr. Norske forbruksvaner gjør at bygg ikke veldig populært til menneskemat. Grisen nyttiggjør seg dermed store mengder bygg som ellers ikke ville blitt brukt til menneskemat.

Kristine Hov Martinsen og Eli Gjerlaug Enger, Norsvin SA

Verden står overfor en klimakrise, og det jobbes i alle sektorer for å redusere produksjonen av klimagasser som slippes ut i atmosfæren. Hvis vi ser på utviklingen av utslipp de siste 30 årene, har jordbruket redusert sine klimagassutslipp med 6.4 prosent. I dag står norsk svineproduksjon for 0,1 prosent av det totale klimagassutslippet fra Norge. Hvis vi tar med fôrproduksjon og andre utslipp forbunnet med oppvarming og transport, er utslippene på 0,6 prosent av landets utslipp. Om lag 81 prosent er utslipp knyttet til fôrproduksjonen, mens 15 prosent er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsessystemet til grisen. Grisen har svært lave klimagassutslipp, og det er flere aspekter ved grisen som gjør den til en viktig del av det grønne skiftet verden står overfor.

Fra venstre Kristine Hov Martinsen og Eli Gjerlaug-Enger.

Ressurseffektiv avl
Majoriteten av klimagassutslipp fra norsk svineproduksjon kommer fra fôrproduksjonen, og fôrkostnader utgjør om lag 70 prosent av de var­iable kostnadene i svineproduksjonen. Det betyr at et avlsarbeid for bedret effektivitet er gunstig for bondens økonomi, men også for reduksjon av klimagassutslipp. Fôrutnyttelse har alltid vært en viktig egenskap i avlsmålet for de norske rasene vi driver avl på. Fôrutnyttelse hos grisen er sammensatt av hvor mye dyret produserer, og hvor mye dyret spiser. Hva som går inn, og hva som kommer ut av ressurser gjennom hele produksjonen, fra smågris til slaktegris. 

Siden 1958 har det vært drevet systematisk avlsarbeid på de norske rasene. Dette avlsarbeidet har gitt oss en gris som er mer fôreffektiv, produserer flere avvente grisunger per årspurke, og har økt overlevelse i alle stadier i livet. Bare fra 1958 til 2018 er det beregnet at en slaktegris bruker 80 kg mindre fôr på å nå slaktevekt. Dette tilsvarer 7.5 prosent av Norges totale kornareal. Gjennom denne effektivitetsforbedringen har Norsvin samtidig avlet for en gris som har redusert sitt klimagassutslipp med 18 prosent fra 1990 til 2020, og har mål om å kutte ytterligere 11 prosent gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.

Mindre klimagassutslipp
Det er to faktorer som ofte blir trukket frem i tilknytning til klimagassutslipp knyttet direkte til grisen. Metan er en gass som oppstår fra grisens fordøyelsessystem som utgjør en minimal del av utslippene fra grisen. Den andre er lystgass. Lystgass oppstår når nitrogen fra fôret utskilles med gjødsel og reagerer med oksygen. Lystgass slippes da ut både når gjødselen lagres i gjødselkummer, og når gjødsla spres på jordet. Det er proteiner i kraftfôret som er den viktigste kilden til nitrogen hos grisen. Det er fordi proteiner er komplekse molekyler bestående av lange rekker av aminosyrer som inneholder nitrogen. Grisen bryter proteinene ned til aminosyrer som tas opp i tarmen, og brukes som byggeklosser i kroppen. Det nitrogenet som skilles ut i gjødsla er i hovedsak fra protein som grisen ikke har klart å absorbere i tarmen og utnyttet til vekst. Det betyr at hvis vi kan få grisen til å utnytte proteinet bedre i tarmen, så kan vi redusere nitrogenutskillelsen i gjødselen og dermed redusere klimagassutslippene fra norsk svineproduksjon. NMBU og Norsvin har et forskningsprosjekt der vi jobber med å utvikle proteineffektivitet som en ny egenskap i avlsmålet. Proteinutnyttelse er en arvelig egenskap, og bedre proteinutnyttelse er viktig for god ressursutnyttelse av norske råvarer, lavere klimagassutslipp, og for bondens økonomi.

Høy norskandel i fôret
Norskandelen i kraftfôr til gris er rundt 70 – 75 prosent, avhengig av fjorårets kornavling. Grisens kraftfôr består i hovedsak av karbohydratrike råvarer i form av norsk korn (bygg, havre og hvete), i tillegg til noe proteinrike råvarer fra norske (fiskemel) og importerte råvarer (soya og rapskake). Fettet er gjerne av norsk animalsk opprinnelse. Vitaminer og mineraler utgjør en mindre del av kraftfôret, og er ofte importerte råvarer. Bransjen jobber for å bytte ut en større del av importerte proteinråvarer med norskproduserte erter, åkerbønner og raps. Det pågår også flere forskningsprosjekter hvor forskere forsøker å bytte ut importerte proteinkilder i kraftfôret med nye norske proteinråvarer som for eksempel gjær dyrket av norske grantrær og sjøgress (Foods of Norway). I tillegg er det nylig åpnet for at kjøttbeinmel fra kylling kan brukes til gris. På den måten vil vi i framtiden kunne øke norskandelen i kraftfôret til gris ytterligere.

Norsk bygg og miljøfôr
Norge er selvforsynt med bygg, som utgjør en stor andel av grisens kraftfôr. Det skyldes at bygg er godt egnet til å dyrke under norske forhold. Bygg er en kornsort som har lave krav til veksttemperatur og har relativt kort veksttid til modning. På bakgrunn av nordmenns forbruksvaner er ikke bygg en veldig populær matvare i menneskekosten. Det betyr at grisen nyttiggjør seg store mengder bygg som ellers ikke ville blitt brukt til menneskemat. 

I tillegg bruker norsk svineproduksjon en stor andel miljøfôr. Miljøfôr er gjenbruk av biprodukter fra næringsmiddelindustrien som ikke kan brukes som menneskemat. Dette er typisk rester fra bakevarer og osteproduksjon. I miljøfôranlegg gjøres dette om til svinefôr, som grisen kan videreforedle til fullverdig menneskemat i form av kjøtt. Grisen har større mulighet til å omdanne biprodukter enn andre dyreslag, fordi grisen er alteter, og fordi det er vanlig å tildele fôret i fôringsanlegg som tillater at fôret er vått.  Kraftfôret inneholder også en rekke biprodukter, som fett, skallfraksjoner fra matmelproduksjon, og rapskake fra oljeproduksjon for å nevne noe. Målet er at andel biprodukter skal øke i fremtiden, og i NMBU-prosjektet Livestock kartlegges det nå hvilket potensiale det er for at grisen skal kunne utnytte enda mer biprodukter. 

Størst spiseutnyttelse
Det er vanlig å oppgi fôreffektivitet som fôr brukt for å produsere vekten på et slaktet dyr. Vi får da kilo fôr delt på kilo slakt. Men det er ikke alt på et slakt som kan spises, som for eksempel bein. Det er derfor interessant å undersøke hvor mye av slaktet som faktisk blir utnyttet til mat. Det er ingen andre dyr vi har like høy utnyttelse av som grisen. Den har høy slakteprosent, som er forholdet mellom levende dyr til slakt. Videre, fra slakt til kjøttprodukter er også utnyttelsen svært høy, hele 87 prosent. Dette er en betydelig høyere andel enn fra andre matproduserende dyr, som for eksempel kylling. I tillegg fordeles slaktet av en gris i en tallrik rekke av ulike kjøttprodukter, sammenliknet med slakt fra andre matproduserende dyr. Til og med indre organer, som ikke er med beregnet i slaktet og det ikke betales for, blir utnyttet fra grisen.  Hvis vi ser vi på spiselige produkter fra grisen så har den like god eller bedre fôreffektivitet enn andre husdyr, og som en følge av dette er det heller ingen andre dyr som har lavere klimagassutslipp per kilo kjøttprodukt. 

Norge som grønn lunge
For å styrke konkurransekraften til norsk svineproduksjon har Norsvin en visjon om at all norsk gris skal ha SPF-status innen 2030. SPF betyr spesifikk patogenfrihet, og innebærer i praksis at grisen kommer fra besetninger som er fri for definerte sykdommer; nysesyke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og skabb. 

Norsk svineproduksjon har i dag en høy helsestatus, og Norge er derfor et nøkkelland for å drive avlsarbeid og huse viktig genetisk materiale som skal distribueres globalt. Dette er hovedårsaken til at en systematisk omlegging av alle Norsvins avlsbesetninger til SPF er påbegynt. Den skal være ferdig i løpet av 2024. Det finnes flere eksempler på land hvor eksport av genetisk materiale har stoppet som følge av sykdomsutbrudd og frykt for smitte. Dyr i besetninger med SPF-status er friskere og i mindre grad utsatt for smittestoffer. At dyra er friske, betyr også at en større del av ressursene blir brukt på produksjon, noe som gjenspeiles i produksjonsresultatene. Produksjonsresultatene i besetninger med SPF-status er bedre enn i konvensjonelle besetninger. Bedre produksjonsresultater betyr også mer klimavennlig produksjon med lavere klimagassutslipp per kilo kjøtt. Beregninger gjort på gårdsnivå viser at klimagassutslippene per kg kjøtt ble redusert med 13 prosent ved å legge om til SPF.

Grisen i det grønne skiftet
Verden står midt i det grønne skiftet, som innebærer en samfunnsmessig endring i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning. Grisen er en del av en sirkulærøkonomi som har sitt grunnlag i fotosyntesen og kretsløpet av ulike grunnstoffer. Det viktigste elementet i en sirkulær økonomi er at ressurser brukes igjen og igjen, og ikke blir til søppel eller forurensing. God gjødselhåndtering er det viktigste bidraget til dette i en svineproduksjon. Husdyrgjødsla bidrar med næring til planter, økt humusinnhold, mer tørkesterk jord, og et rikere jordliv. Dette er alle faktorer som i sum bidrar til større avlinger, samt binding av karbon i jordsmonnet. Karbonbinding er i seg selv et klimatiltak med stort potensiale. 

Grisen har også en fantastisk evne som ressursutnytter ved at den omdanner biprodukter fra annen næringsmiddelindustri til fullverdige proteiner til mennesker. Dermed foredler grisen avfall fra matindustri og sørger for at potensielt tapte næringsstoffer holdes i kretsløpet. Grisen gir et godt bidrag til reduksjon av klimagassutslipp gjennom effektivitetsendring, god ressurs- og arealutnyttelse og for fremtidig norsk matproduksjon. Grisen er derfor en viktig del av det grønne skiftet.