Publisert: 03.02.2022 Oppdatert: 03.02.2022

Stikkord:

Grisen er grønn

Grisen er en viktig del av det grønne skiftet. Den er rett og slett en klima­vinner. Det er få proteinmatvarer som har lavere klimagassutslipp. Dette dokumenteres grundig i denne utgaven av bladet. 


Den eneste proteinrike matvaren som har lavere utslipp enn svinekjøtt, er om du spiser erter og bønner som ubearbeidete produkter. Men den dagen «alle» lykkes med å produsere lab-kjøtt, vil heller ikke dette kunne konkurrere med svinekjøtt når det gjelder utslipp av klimagasser.

Det er mange grunner til at det er slik, og de kan du lese nærmere om i dette Svin. Grisen er ingen drøvt­ygger, og kan i et klimaperspektiv kalles hvitt kjøtt på linje med kylling og fisk. Blant annet består fôret til grisen, som for øvrig er et eget tema i dette bladet, av norskprodusert fôrkorn og biprodukter med svært lave klimagassutslipp som få andre utnytter. 

Dessuten vet vi at norske griser i et internasjonalt perspektiv har svært god helse, og derav et rekordlavt antibiotikaforbruk. Det er også andre faktorer som bidrar til konklusjonen om at grisen er grønn. Et annet moment, som nok hverken svineprodusenter eller folk flest ikke tenker over, er at vi kan spise hele 87 prosent av slaktevekta til en gris. Det er nesten bare bena vi ikke spiser. Det bidrar også til at vi her snakker om et husdyr som er en veldig effektiv proteinmatvareprodusent. 

Bottom line er altså dette; norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt. Det meste av klimagassutslippene kommer fra fôrproduksjonen. Det betyr at avlsarbeidet for en mer fôreffektiv gris, som Norsvin har holdt på med i mer enn 60 år, ikke bare er bra for bondens økonomi, men også for reduserte klimagassutslipp. 

Vi bare nevner det; fra 1958 da Norsvin startet og til 2018 er det beregnet at en slaktegris bruker 80 kilo ­mindre fôr på å nå slaktevekt. Det er nærmere åtte prosent av Norges totale kornareal. Vi vet at norsk kornproduksjon er veldig liten sammenliknet med våre naboland, og enda mindre når det kommer til arealer som kan brukes til matkornproduksjon.