– Grisen er et vanvittig dyr!

Bildet: – Vi har mye mer markedsinformasjon i dag enn før. Den må koples mot bondens produksjon og brukes aktivt, sier Svein Fatland.

Svein Fatland blir veldig entusiastisk når han snakker om gris. Vi spør om hvordan han ser for seg at vegetarianere og veganere kommer til å prege bransjen i tida som kommer. Da bryter det sterke engasjementet for alvor løs;

– Et spark bak
– Vegetarianerne gir oss bare et spark i leggen. Vi er ikke på langt nær flinke nok til å følge med sjøl, å utnytte hele dyret og holde fram hvilken bærekraftig og fornybar næring det er vi driver. I gamle dager brukte folk hundre prosent av grisen. I dag går kanskje 30 – 40 prosent av den til annen anvendelse. Det er protein og energi i mye av det vi ikke bruker til mat. Vi må bli mye flinkere til å ta vare på næringsstoffene fra hele dyret. Ta beina. Hvis de kokes kan vi ta ut kraft. Kraft kan tilsettes i kjøttet, og benet kan tørkes og males og tilsettes blod slik at du nærmer deg kunstgjødsel. Det er vanvittig mye mer å hente ut av dyrets bærekraft og økonomi enn det vi gjør i dag.

– Vi lever av kundene våre, og vi må selge sunnhet og helse. Folk trenger collagen. Det har vi i beina, og vi hiver dem. Vi må bli bedre. Vi må være mer frampå og framheve dyrets bærekraft og allsidighet, sier Svein Fatland.

– Sunt med konkurranse
Som styreleder for hele Fatlandkonsernet har også han nær tilknytning til Ølen-anlegget. Ikke bare er han daglig leder her, men gården hans ligger like nord for anlegget. Her kan han fra tunet på garden hjemme se bort til sitt eget slakteri- og foredlingsanlegg.

– Hvordan opplever du kjøttindustrien som bransje i 2019?

– Det har skjedd voldsomme endringer. Vi driver mye mer profesjonelt nå enn før. I dag må vi som driver i denne industrien kunne alt om miljø, arbeidssikkerhet, produktkvalitet, krav til ­teknisk utstyr, håndtering av mange ansatte. I dag må vi ha 20 spesialister der vi før bare hadde én ansatt. Det er jo bra med tanke på en positiv utvikling. Spesialiseringen har gitt større anlegg og det stilles større krav til dem. Vi har fått et eget marked for EMV-produkter, for lokalmatprodukter og så videre. Vi må hele tiden være på i markedet. EMV (produksjon av egne merkevarer for kundene) har vært med på å dra utviklingen vår. Vi startet med dette for tjue år siden. Den gangen var det null interesse for dette, men i dag er det alfa og omega for oss. Det er kundene som bestemmer hvordan de vil ha varene. I gamle dager var konkurransen for svak i forhold til Gildes sterke stilling, og jeg mener det er sunt med konkurranse. Vi lever av å levere det markedet vil ha.

– Bonden står alene
– Hva tenker du om myndighetens kontroll og tilsyn av kjøttprodusentene?

– Det har vært mye fokus på dyrevelferd sjølsagt. Men bonden skal ikke bare forholde seg til Mattilsynet. Bonden skal håndtere el-tilsyn, branntilsyn, arbeidstilsyn osv. En bonde skal forholde seg til alt og alle i omgivelsene rundt seg. Det er en veldig krevende oppgave. Det er tøft nok for oss, men vi har tross alt mange mennesker å spille på. Bonden er som regel alene om å møte alle krav og utfordringer. Det bør alle som stiller krav til bonden tenke over. Jeg forstår godt at mange bønder til slutt gir opp. Det blir for tøft i det lange løp, og det er ikke bra med å sterkt kjør mot enkeltpersoner, sier Fatland.

– Alt norsk er lokalt
– Og hvordan ser norsk kjøttindustri ut om 5 – 10 år?

– Gå 5 – 10 år tilbake i tid og se hva som har skjedd. Da ser du trenden. Jeg tror at matproduktene våre vil ­fortsette å utvikle seg mer i retning av ­ferdig mat, halvferdig mat og nye produkter. Gårsdagens trend fortsetter framover. De som fortsatt er igjen i denne bransjen har tålt mange kriser opp igjennom åra. De har vist evne til liv, og vil nok leve også om 5 – 10 år. Lokalmaten vil utvikle seg, men i Norge er alt vi produserer lokalt.

Redd for å få for lite kjøtt
– Fornøyd med kjøttindustriens rammevilkår?

– Vi må tenke annerledes. Vi som er aktører i kjøttbransjen må ta større ansvar for overproduksjon. Overproduksjonen ødelegger norsk landbruk. Jeg er redd for ikke å få nok kjøtt til kundene våre jeg. Hva skjer når hele arbeidslønna går med til å betale omsetningsavgift? Som aktører må vi ha ansvar for produksjonen i mye større grad enn i dag. Det er ikke enkelt å løse dette, men vi trenger nye verktøy. Vi har andre måter å planlegge varestrømmen på nå enn tidligere. I oktober/november vet jeg hva våre kunder vil ha og dermed hva jeg må levere hele neste år. Disse signalene må koordineres opp mot bøndenes produksjon og leveranser. Våre kunder vet nøyaktig hva de selger i løpet av et år. Vi har så mye mer markedsinformasjon i dag enn tidligere, og den må brukes. Vi må slutte å produsere varer som markedet ikke vil ha.

Hvis vi ikke tilfredsstiller kundene våre taper vi konkurransekraft og penger. Hvis vi ikke greier å skaffe varene mister de trua på oss. Da er det kanskje bedre å legge seg litt i underkant når det gjelder tilførsler, for heller å supplere den siste lille prosenten med litt mer import. Både den enkelte bonde og vi som næringsmiddelindustri vil være tjent med det, mener Svein Fatland.