– Grisen er et politisk dyr

- Grisen er et politisk dyr

– Målet er ikke å bli størst mulig. Vi må innse at norske gardsbruk ikke er tilpasset 1000 purker eller mer. Vi er en del av den norske landbrukspolitikken, sier Ianssen.

Norsvins styreleder er opptatt av å forsvare svineproduksjonens plass i norsk landbrukspolitikk.

– Det krever at vi bevarer integriteten. Norsk gris er noe annet enn dansk og engelsk gris. Ut fra de rammene vi har er norsk svineproduksjon noe annet, særlig når det gjelder størrelsen på driftsenheter og dyrevelferd. Vi er ikke tilpasset stordrift med 1000 purker eller mer. Kanskje passer det bedre med 50 eller 100. Det er viktig at grisen settes inn i en landbrukspolitisk sammenheng, både for små og store svineprodusenter. Dagens regjering vil ha et aktivt landbruk i hele landet, og dette må vi være med på å synliggjøre. Grisen som politisk dyr er faktisk vel så viktig for store produsenter som små, fordi effektiv markedsregulering betyr mer jo større slaktevolum en har, sier Kristin Ianssen.

Robusthet

– Men det skal ikke gå på bekostning av effektiv drift?

– Nei, og det er viktig. Vi driver stadig mer effektiv svineproduksjon, og det må vi fortsette med. Vi kan ikke løse overproduksjonen ved ineffektiv drift. Ressurser og kompetanse må hele tida brukes aktivt for å få gode produksjonsfaglige resultater. Våre kostnader vil alltid være høye i et land som Norge, og da blir effektiv drift enda viktigere. Jeg er helt enig med Norges Bondelag som slår fast at grisen er et politisk dyr på linje med andre norske husdyr. Om ikke vi får så mye støtte over statsbudsjettet, så er også vi avhengig av et grensevern og en nasjonal politikk som gjør det mulig å opprettholde en variert bruksstruktur. For å få robuste enheter på det enkelte bruk betyr det at noen velger å satse på for eksempel gris og ku. Andre velger gris og korn, og det finnes andre kombinasjoner.

Viktig for andre

– Produksjon av svinekjøtt er en volumorientert produksjon?

– Ja, det er den. Grisen representerer en betydelig del av slaktevolumet, og er helt nødvendig også for annen husdyrdrift i distriktene. Bare tenk på hva grisene med sine jevne tilførsler og store volumer betyr for å holde liv i distriktsslakteriene. Ingen kan melde seg ut av landbrukspolitikken. Også for flatbygdene er grisen viktig. Den eter tross alt 30 prosent av det norske kornet, og andelen kan økes.

Må til

– Du er ikke redd for at forslaget om målprisnedgang kombinert med økt dyretallsstøtte for de 35 første purkene vil skape reaksjoner hos større produsenter?

– Det vil kunne skje. Men hvis avtalepartene mener noe med variert bruksstruktur over hele landet så må de inn på slike tanker. Produksjonsnøytral støtte er en omfordeling av midler. Mange store bruk har det tøft etter å ha gjennomført store investeringer. Men også mindre bruk må fornye og vedlikeholde sine driftsenheter.

To kroner er for mye

– Er en målprisnedgang på to kroner kiloen akseptabel, slik Norges Bondelag har antydet?

– Nei, jeg betrakter det som et forslag og et diskusjonsgrunnlag. Det gjenstår å se hva jordbrukets forhandlingsutvalg vil legge fram av krav. Men to kroner er for mye. Det er viktig å se på hva som skjer mellom målpris/engrospris og utbetalingspris også. Akkurat nå opplever vi utbetalingspriser som er vel tre kroner under målpris. Samtidig vet vi at slakteriene har tøff konkurranse og små marginer.

Høy pris

– Hvordan vil du beskrive 2006?

– Vi kom oss i gjennom fjoråret, men til en høy pris. Det har kostet flesk. Salget ble brukbart, og lagrene gikk ned. Men vi hører hele tida historier om mangel på svinekjøtt i ferskvarediskene. Signalene fra de som jobber nærmest kjøttdiskene og de som administrerer markedsreguleringen stemmer ikke alltid overens. Jeg forventer at 2007 skal bli litt bedre enn 2006, men vi må huske på at vi har betalt en høy pris i form av reduserte vekter, lettgrisslakting og eksport av smågriser for å komme dit vi er nå. Prisen for dette er det vi svineprodusenter som betaler, sier Kristin Ianssen.