Grisen – en klimavinner

Dette gjør svinekjøttet til en klimavinner i diskusjonen om klimaavtrykk. Slik var konklusjonen i et foredrag som Norsvinforsker Eli Gjerlaug-Enger holdt på årsmøtet i Norsvin i Hamar
4. april. Sammen med kollega og avlsforsker Kristine Hov Martinsen snakket de om grisens rolle i diskusjonen om klimaavtrykk, samt hva som gjøres for å bedre grisens evne til å utnytte proteinråstoffene i fôret enda bedre.

Lystgass er viktig
– Av FNs 17 bærekraftsmål berører grisen de aller fleste. Jeg tenker særlig på målet om økt matsikkerhet, selvforsyningsevne, evnen til å ta vare på næringens ressurser og viktigheten av å bremse klimaendringer. I tillegg kommer Parisavtalen fra 2015, der verdenssamfunnet ble enige om å begrense temperaturstigningen på jorda til to grader. For å forstå grisens klimautslipp må vi starte med kornproduksjon, og når det gjelder klimagasser herfra tenker kanskje mange på diesel til traktoren, produksjon av kunstgjødsel og liknende. Men disse utslippene er, omregnet til CO₂-ekvivalenter (se faktaboks) betydelig mindre enn utslippet av lystgass fra åkeren. Lystgass er en konsekvens av nitrogengjødsling (både fra husdyr og kunstgjødsel) og omdannelse av organisk materiale, men er veldig vanskelig å kontrollere da den påvirkes av jordas fuktighet, temperatur og vanninnhold. På husdyrsiden har vi metanutslipp fra dyrenes fordøyelse, samt fra husdyrgjødsel, som en viktig klimagass. Her er det særlig drøvtyggerne som kommer dårlig ut som følge av store metanutslipp fra nedbryting av grovfôr i vomma. Det er ingen tvil om at forbruk av fossile energikilder er det som har skapt utfordringen med klimagasser og drivhuseffekten, men målt per kg gass har metan (CH4) og lystgass (NO2) en kraftigere effekt som klimagasser enn de CO₂-gassen har. Mens CO₂ hoper seg opp i atmos­færen når det tilføres mer enn det fotosyntesen og annen karbonbinding på kloden kan bidra med, er det annerledes med metan og lystgass. Metan har en nedbrytningstid på 12 år, mens lystgass har hele 120 års nedbrytningstid, sa Gjerlaug-Enger.

Det kommer cirka 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra landbruket. Av dette er metan viktigst, dernest kommer lystgass, og til slutt har vi CO₂-gass, blant annet som følge av at jordsmonnet tappes for organisk materiale. I tillegg kommer utslipp av CO₂ fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene, men disse utslipppene blir plassert i energisektoren. Totalt sett har Norge et utslipp på 51 millioner tonn CO₂, og landbruket totalt står for 8 – 9 prosent av dette.

80% fra kraftfôr
For gris er det slik at 80 prosent av klimagassene som kommer fra dem kommer fra kraftfôr. Når klimaeffekten av kraftfôr skal regnes ut må vi regne inn råvareproduksjonen, transport (inkludert soyabåten), og energiforbruk på kraftfôrfabrikk. De to sistnevnte står for henholdsvis seks og tre prosent.

– Grisen har relativt lave klimagass­utslipp, og nesten 80 prosent av dem kommer fra forbruket av kraftfôr. Grisen får også en liten andel av utslippene fra metan fra fordøyelsen (ca. 5 %), gjødsel (ca. 15 %), inntransport av varer (ca. 3 %), samt flis og liknende. Avlsframgangen til gris i Norge har redusert klimagassutslippene med hele 30 prosent, og generelt er det de enmagete dyra (gris, fjørfe, fisk) som kommer best ut. Klimamessig er ikke en vegetarburger så mye bedre enn en som er lagd av svinekjøtt. Det er viktig å balansere klima og bærekraft, og da er det av stor betydning at nasjonale ressurser brukes framfor importerte. Andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til gris er på hele 75 prosent, og av den importerte andelen er det nå stadig mer rapskake og mindre soya. På dette området er grisen betydelig bedre enn kalkun og kylling, som trenger mer soya, og også karbohydratråvarer som mais og hvete, som i liten grad kan dyrkes i Norge. Svinenæringa har en svært god sirkulærøkonomi, og hverken gjødsel eller noe ved dyret blir til avfall. Grisen har også høy slakteprosent i forhold til mange andre dyr, og gir oss et stort mangfold av edle kjøttprodukter. Prosentvis kommer det faktisk mer pølseråstoff fra storfe enn fra gris, sa Gjerlaug-Enger blant annet.

Ende mer klimaeffektiv
Når griseproduksjonen skal bli enda mer klimaeffektiv er det ikke noe kvikkfiks, men enda bedre agronomi og godt husdyrhold er nøkkelen. Bedre drift ved større kornavlinger, fossilfrie traktorer, god gjødselhåndtering (gjerne biogassproduksjon), friskere gris med SPF, og fortsatt avlsframgang er noen av forholdene som vil gjøre grisen enda mer klimaeffektiv i framtida.

Bedre proteinutnytting
– Klimagassutslippene fra gris er hovedsakelig metan og nitrogen, som i møte med oksygen gir lystgass. Protein er kilden til nitrogen. Derfor er det viktig å ha en gris som utnytter næringsstoffet protein best mulig. Når grisen tar opp mer av proteinet i tarmen reduseres klimautslippet, sa Kristine Hov Martinsen.

Forskerne anslår at det blir drøyt ni milliarder mennesker på jorda i 2050. Da blir det flere å fø, og større konkurranse om råvarene. Det foregår nå flere større forsøk som har som mål å utnytte rapsmel og andre proteinkilder som fôrråvarer til gris, for eksempel gjær fra gran, tang og tare (Svin 1/19).

– Vi ser nå på muligheten for å få proteinutnyttelse inn som et av avlsmålene til gris, sier Kristine Hov Martinsen.