Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Grisen bruker hovedsakelig norsk korn

Ingen husdyr er i nærheten av å bruke like mye norsk korn som grisen. 70-80 prosent av svinefôret som brukes er norskprodusert. Men den totale andelen av norske råvarer i kraftfôret har gått kraftig ned.


Grisen bruker hovedsakelig norsk korn

Ingen husdyr er i nærheten av å bruke like mye norsk korn som grisen. 70-80 prosent av svinefôret som brukes er norskprodusert. Men den totale andelen av norske råvarer i kraftfôret har gått kraftig ned.

Tore Mælumsæter Av et samlet norsk jordbruksareal på omlag 10 millioner dekar i Norge, er det bare snaut 30 prosent av dette som brukes til dyrking av korn. Og andelen synker. Fra 1991 til 2014 har kornarealet gått ned med 884 000 dekar, eller hele 24 prosent. I dag er det norske kornarealet 2 850 000 dekar inklusive proteinvekster. Det dyrkes nå gras på stadig større kornarealer. Den årlige norske kraftfôrproduksjonen er i dag på to millioner tonn. Av det totale råvarebehovet til denne produksjonen er 55-60 prosent importert. I 1997 var hele to tredjedeler av råvarene som ble brukt norske, og bare en tredjedel importert. Hva har egentlig skjedd?

Drøvtyggerne er hovedforklaringen

– Vi ser at andelen norsk korn i kraftfôret faller mye mer enn det som er ønskelig og forsvarlig. Det har skjedd veldig store endringer. Stadig mer av kjøttproduksjonen på drøvtyggerne, altså storfe og sau, baserer seg på kraftfôr i stedet for gras. I 2005 var lavenergifôret hovedkilden til drøvtyggerne. Det fungerte greit når ytelsene lå på 6-7000 liter per melkeku i året. Men for ti år siden kom melkeroboten for fullt, og dermed behovet for større besetninger og økt ytelse per ku. Når kravet til ytelse per dyreenhet stiger, øker også kravet til råvareinnholdet i kraftfôret. I 2005 utgjorde norske kornråvarer 77 prosent av kornråvarene i lavenergifôret til drøvtyggere. Denne kraftfôrtypen utgjorde samtidig 64 prosent av det totale salget av drøvtyggerfôr dette året. I 2005 utgjorde høgenergi drøvtyggerfôr én prosent av den totale omsetningen av drøvtyggerfôr. I dag har høgenergi drøvtyggerfôr en markedsandel på snaue 30 prosent, og en norsk kornandel som svinger mellom 30-40 prosent i kraftfôrblandingene til melkeku. Norsk melkeproduksjon er dermed blitt den produksjonen som er mest avhengig av importerte kraftfôrråvarer, sier administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Mer kraftfôr, mindre gras

Driveren i økningen av kraftfôrnivået i melkeproduksjonen har altså klar sammenheng med utviklinga i retning høyere avdrått. Stuve ble derfor veldig glad da han leste hva fagsjef Harald Volden i Tine rådgivning og medlem uttalte på et møte på Vestlandet i høst i følge bladet Landbruk Nordvest ; «Legitimiteten til norsk mjølkeproduksjon ligg i utnyttinga av nasjonale ressursar. Den dagen me ikkje kan forsvare at me produserer mjølk på norske ressursar, den dagen er me ute og kjører»

Stabilt over tid

Svinenæringa har over lang tid hatt et stabilt forbruk og en stabil andel av norske kornkarbohydrater i sine kraftfôrblandinger. Den har svingt mellom 70 og 80 prosent de siste tjue åra. Fjørfefôret har også hatt en forholdsvis stabil og høy andel norske karboråvarer i sine blandinger, om lag 60 prosent. Det er på drøvtyggersiden at de store endringene har skjedd. Kraftfôrandelen av fôrmenyen har økt på bekostning av grasbasert fôr. Dette gjelder både melkeku, ammeku og sau. Dette forklarer trenden med fallende andel norske råvarer i kraftfôret. Men det skal sies at selv om grisen spiser 70-80 prosent norskproduserte karbohydratråvarer, er mesteparten av proteinet importert. Det er også et poeng at når kornproduksjonen i Norge faller, må importen økes. Da vil det selvsagt være slik at man bruker importåvarene der det er mest behov for dem, sier Stuve.

Foods of Norway

Forskningsprosjektet Foods of Norway har nå tatt tak i dette. Målet er å øke egenforsyningen også av proteinråvarer. Flere forskningsprosjekter om potensiell bruk av tang, tare eller skogsprodukter er nå i gang. – Det er bra, men vi må regne med at dette arbeidet vil ta mange år før det kan transformeres til praktisk bruk i husdyrfôring. I mellomtiden må vi jobbe aktivt med hva som skal til for å øke andelen norske råvarer igjen, sier Stuve. – Kan bruk av kjøttbeinmjøl være en snarvei for å redusere avhengigheten av importert protein? – Det kan det kanskje. Men dette er et spørsmål hvor EUs bestemmelser i stor grad også vil legge premissene for hva vi kan gjøre i Norge, sier Lars Fredrik Stuve.