– Grisen ble oppgjørets taper

– Grisen ble oppgjørets taper

– Det eneste grisen har fått i jordbruksavtalen er at vi ikke er fratatt inntektsmuligheter. Slik sett er grisen taperen i årets jordbruksoppgjør, sier Norsvins styreleder Kristin Ianssen i sin kommentar.

Hun er heller ikke spesielt imponert over oppgjørets generelle profil.

– Jeg konstaterer at regjeringen ikke har brukt muligheten til å gi jordbruket et historisk løft slik den proklamerte så høyt. Jeg ser ingen vilje til klar kursendring i dette oppgjøret. Det representerer ingen snuoperasjon. Derfor blir jeg litt provosert når jeg ser Senterpartitopper uttale at «dette må vi feire». I stor grad er avtalen en videreføring av det som har vært, mener Ianssen. Hun tilbrakte ettermiddagen den 17. mai i grisehuset hjemme i Eidsberg, hvor det var grising på gang. Men hun hadde det ikke travlere enn at hun hadde vært ute tidligere på nasjonaldagen og møtt mange folk.

– De jeg møtte som tilhørte jordbruket var skuffet over oppgjøret, sier hun.

– Hva synes du om grisens vilkår mer spesielt i jordbruksavtalen?

– Jeg er naturligvis veldig fornøyd med at forhandlerne lyttet til rådene fra markedsregulator og reviderte sin holdning til målprisnedgang. Det var tøft gjort, men helt nødvendig å snu i denne saken. Endringen fra minus til null kom sent, men godt. Realiteten er likevel at vi ikke får større inntektsmuligheter enn vi allerede hadde. Slik sett er grisen taperen i oppgjøret.

– Du jobbet hardt for å øke dyretallsstøtten til de første 35 purkene?

– Ja, og det som har skjedd her er ikke annet enn at en har flyttet penger som tidligere ble gitt opp til 70 purker ned til de 35 første. Dette blir helt kraftløst hvis målet er å gi tydelige signaler til mindre produsenter om at de er ønsket i produksjonen. Det ligger ikke ei frisk krone her, og jeg tror ikke dette er nok til å endre folks handlemønster, slik intensjonen vår var.

– Men Vestlandet fikk et gledelig pluss?

– Ja, det er bra med 30 øre ekstra i distriktstillegg for Vestlandet, men det er ikke rare plasteret på såret i forhold til avtalens tunge poster. Det er vel knapt nok så en kan si at det blåses forsiktig på såret. Min konklusjon er at denne jordbruksavtalen gir oss muligheter til samme inntektsutvikling som før, men vi får ingen kompensasjon for økte kostnader for eksempel i form av økt kraftfôrpris. Slik sett ligger det ingen sterk vilje til å bremse strukturutviklingen i svineproduksjonen i denne avtalen. Jeg er naturligvis glad for at målprisresultatet ble bedre enn fryktet, men totalt sett brukes det lite muskler i dette oppgjøret, synes Kristin Ianssen.