Griseløftet – et riktig skritt å ta

Vi er på gården Lefsaker søndre rett vest for E18 i Undrumsdal i Vestfold. Her driver Robert Heum (36) kombinert svineproduksjon og 600 dekar korn. Heum har sju ukers puljedrift med 19-20 purker i pulja. Han selger nå 100 smågriser fra hver pulje til en fast kunde, og fôrer fram resten av smågrisene.

Det er tradisjonelt opplegg med fødebinger, smågrisavdeling og slaktegrisavdeling på gården. Men slaktegris­avdelingene sto nye i fjor vår. De øvrige avdelingene er fra 90-tallet. Bedekningene gjør Heum i talle­avdelingen, og til det berges 150 – 200 halmballer i året. 

– Bygg gir den beste tallehalmen, mener Heum, og dyrker derfor en god del bygg. I årets vanskelige vekst­sesong gav også bygget klart best avling.

Robert Heum er overbevist om at «griseløftet» er riktig vei å gå for Nortura og svinenæringen.

Satser på griseløftet
Heum er blant dem som har meldt seg på «griseløftet» til Nortura. For han var dette et veldig lite skritt å ta.

– Vi har ingen fiksering i fødeavdelingen. I slaktegrisbingene var jeg allerede i ferd med å redusere antallet i bingene, sier Heum. Slaktegrisavdelingene er egentlig et ombygd tallefjøs. Den ene avdelingen er bygd med ny ventilasjon og fungerer bra. I den andre er det gammel ventilasjon. Den fungerer helt annerledes med hensyn til reinhold og oppførsel på grisen.

– Jeg legger nok inn ny ventilasjon her også etterhvert, sier Heum. Slaktegrisbingene måler 4,80 x 2,40, eller litt mindre innvendig. Det er tørrfôring, men Heum har Agrissys-system slik at hver binge kan få sin egen fôrmiks.
Det betyr at inntil fire ulike fôrslag kan blandes, pluss at det er mikrodoserer for vitaminer og mineraler. Bingene har vakuumutgjødsling og 140 cm. brede støpejernrister.

Færre i bingen
I starten etter at nybygget ble tatt i bruk hadde Heum 11 slaktegriser i bingen slik de var beregnet til. Men han reduserte fort til 10 griser. Med griseløftet pluss salg av 100 smågriser satses det nå på ni griser i bingen. 

– Jeg tror færre griser i bingen er positivt for fôrforbruket. Samtidig ønsker jeg å ha en nullvisjon på halebiting. Som bonde sover jeg ikke godt om natta hvis jeg vet det er utfordringer med halebiting. Og færre griser i bingen virker som tiltak, sier Heum. Som dyrevelferdstiltak har også alle bingene opphengt en vedpinne grisene leker med. Og Heum har lagt ned en 2×4-plank på tvers i bingen. Den holder strøet på plass, pluss at grisen har noe mer å bite i.

– Med planken ble det mye enklere å bruke nok strø i bingen, sier Heum.

«Griseløftet riktig vei å gå»
Heum tror «griseløftet» er riktig vei å gå. 

– Norsk svineproduksjon må holde en svært høy standard. Det er uhyre viktig å ha tillit hos forbrukerne, og vi tåler ikke mange negative oppslag i pressen. Jeg har nylig sett reklamen til «griseløftet», og er stolt over å kunne være en av produsentene bak dette, sier Heum og tilføyer.

– Vi lever dessuten i en tid som er helt annerledes enn for bare 10 – 20 år siden.

Nylig demonstrerte dyrevernere fra Oslo Animal Save foran Norturas slakteri i Tønsberg. Heum har selv opplevd at noen har sluppet ut griser på deres gård. Det har også en gang vært møtt med en advarsel hengt opp på inngangsdøra til grisehuset.

– De som gjør dette er ofte ekstreme, eller uvitende. Men dette er et tegn i tiden. Eneste måte å møte det på er gjennom kommunikasjon pluss å holde svært høy standard på det vi driver med i grisehuset, mener Heum. Sam­tidig er han redd for at «griseløftet» også blir et tveegget sverd, eller at det kan bli en standard alle svineprodusenter må løfte seg til uten at vi som svineprodusenter får noe igjen øko­nomisk.