Griseknoen har det best i Småland

Smålendingen Erland Jakobsson er Sverige beste smågrisprodusent. Fem år på rad har han toppet svenskenes ti-på-topp-liste over smågrisprodusenter med best produksjonsresultat. Jakobssons oppskrift er faste rutiner, rene binger og mye halm.

Griseknoen har det best i Småland

27,5 produserte smågris per purke kunne Erland Jakobsson skilte med i 2005. Året før lå han på 28. Ifølge PigWin, som er svenskenes svar på In-Gris, har han ligget øverst på lista i fem år. Hva gjør han for å få så gode produksjonsresultater (se faktaramma side 25) år etter år?

– Det er ikke så vanskelig, sier Erland Jacobsson og smiler beskjedent bak runde briller under kapsen med logo fra det lokale slakteriet KLS i Kalmar.

– Jeg har lært meg hva jeg skal gjøre, og så gjør jeg likt hele tiden.

FASTE RUTINER

Han har akkurat gjort unna ukas inseminering , som han alltid gjør på tirsdag og onsdag formiddager mellom klokka ti og tolv. I fjøset, som er fra 1994, med påbygg fra 2002, har han 90 purker i et treukers intervallsystem. Mandagskveldene sjekker han alltid om de 13 purkene i en av de i alt sju gruppene er drektige. De som han har notert har kortere brunst insemineres to ganger på tirsdager, forklarer han omstendelig.

Erland Jakobsson er nøye med detaljene. Han sier han liker å holde faste tider og gjøre ting likt. Han går til grisene i sekstida om morgenen og i firetida på ettermiddagen. Når han steller grisene gjør han alltid alt i samme rekkefølge. Ser til at det verken er gjødsel eller for mye vann i troene. Fôrer, skraper strør. Fôrer, skraper strør.

– Det er viktig å bli helt ferdig i en binge. Så får jeg heller gå tilbake å gi spesialfôr eller behandle hvis det er nødvendig, forteller Jakobsson.

SLURVER ALDRI

Ifølge produksjonsrådgiver Sara Johansson ved det bondeeide Kalmar läns slakteri (KLS) hører Jakobsson til de produsentene som er nøye med rutinene. Erland Jakobsson slurver aldri. Hun sier at han er dyreinteressert og har et eget øye for grisene. Disse kvalitetene er Erland Jakobsson åpenbart ikke alene om å ha i Kalmar-området. På PigWins tipå- topp-liste ligger det flere produsenter som leverer til samme slakteri i Kalmar.

– Ingen av dem har særlig moderne bygninger, det er helt normale besetninger. Det som skiller dem fra de andre svineprodusentene i området er at de har det reint og at de bruker mye halm, sier Johansson.

MYE HALM

Erland Jakobsson er særlig nøye med hygienen ved bedekning og brunst, men også i grisningsavdelingene. Der skraper han møkk to ganger per dag. Når det gjelder halm bruker han knapt en stor rundballe per dag, rundt hundre kilo halm.

– Jeg vil ha det rolig i fjøset, forklarer han.

– Ikke for mye bråk fra ventilasjon og skrammel fra innredningene. Halmen gjør at miljøet blir tørrere og roligere. Den demper lyd og så gir den sysselsetning til grisene.

Inne i en av de to smågrisavdelingene tasser seks uker gamle griser rundt i et mjukt bed av halm. Etter fem ukers diegivning får de fravente smågrisene fôr manuelt i 11 dager. Deretter får de mat seks ganger per dag gjennom et såkalt turbomatanlegg. Purkene får sine porsjoner fôr ved at Jakobsson drar i ei snor i taket.

HØSTVEKSTER

Han fôrer alle griser med pelletskross fra Lantmännen. For ute på de 200 målene dyrker han bare høstvekster for salg, bygg, hvete og raps. Han forklarer at når forsommertørken kommer i dette nedbørsfattige hjørnet av Sverige er høstkornet allerede etablert. Arealet hans er såpass lite at han kan gjøre unna alt i samme slengen. Høstvekstene modner også tidligere og været er sikrere og bedre under treskinga. Høstkorn gir også noe større halmavlinger, høyere strå og flere strå.

– Det er jo halmen som er viktigst for meg, påpeker han.

En del av svaret på hvorfor Jakobsson har så gode resultater i fjøset ligger nettopp i planteproduksjonen, tror han selv. Mens mange av kollegene hans stresser vår, sommer og høst ute på åkrene, kan han som har høstkorn på et relativt lite areal fokusere helt og fullt på grisene.

KAN HUSET SITT

Erland Jakobsson sier han synes han har et bra hus, selv om det ikke er av det mest moderne slaget. I den eldste delen av fjøset fra 1994 har han to grisningsavdelinger og en bedekningsavdeling. Gjeldpurkene går i det svenskene kaller en «trerummare», som består av en seksjon der purkene kan fikseres når de står ved troa, ett område med spaltegolv og en liggeplass. Fødebingene av merket Simia har Jakobsson endret litt på. Han har blant annet gjort smågrishjørnet en halv gang så stor som utgangspunktet, og har satt på et stag som gjør at purka ikke kan legge seg og stenge inn smågrisene i hjørnet. På varmelampene har han satt en dimmer, og kan dermed regulere varmen uten å senke og heve lampene.

GODE LUFTSTRØMMER

Jakobsson sier det er viktig å ha oversikt i eget fjøs.

– Jeg kan huset mitt og ventilasjonssystemet godt, og ser til at lufta går rett vei slik at den ikke blir dårlig. Og jeg justerer anlegget hele tiden etter utetemperaturen. Dette er noe jeg går rundt og funderer på hele tiden.

I den nyeste delen av fjøset fra 2002 har han tradisjonelle tilluftsinntak, mens i den eldre delen suges luft inn gjennom tilluftsduker, som sitter med borrelås under taket og blir reingjort en gang i året.

Han har tenkt nøye igjennom hvordan luftsstrømmene går inne i de ulike avdelingene og har blant annet satt en duk på alle vinduer i fjøset for å unngå trekk. Duken er kanalplast, som brukes i veksthus. Den gjør at den lufta som trekker ned fra vegger og vinduer har samme temperatur.

20 TIMER PER PURKE

Hva er det ellers som skiller Erland Jakobsson fra andre svineprodusenter i Sverige? Han funderer litt selv.

– Jo, jeg har jo relativt mange timer per purke, sier han.

– Jeg synes det er stimulerende og artig, legger han forklarende til.

Best liker han grisinga. Å se til at smågrisen får en bra start med nok tilgang til væske. Kanskje må han stille drikkenippelen slik at den drypper så smågrisen lettere kan finne fram til den. Eller han må sette ut ekstra troer med elektrolyttblanding eller mjølkeerstatning.

Han bruker også mye tid på å observere grisene og noterer detaljer om hver enkelt purke. Hvordan oppfører hun seg under grisinga? Hvor lang er brunsten? Han regner med at han bruker 20 til 22 timer per purke og år, inkludert timer til vasking og desinfisering. Han vet at andre bruker 11 timer eller 15 timer per purke.

– Rent økonomisk hadde det vel vært bedre å ha lavere resultat og flere purker, men jeg har denne størrelsen og forsøker å optimere den. Ser jeg noe som jeg tror vil gjøre resultatet bedre, så gjør jeg det, sier Jakobsson, som ikke er noen stor svineprodusent i svensk målestokk. I løpet av de 20 årene han har drevet har han utvidet to ganger. Fra 34 til 80 purker i 1994 og til 90 i 2002.

– Produksjonen er egentlig for liten for å ha en ansatt, men jeg må ha det for å kunne ha litt fritid, sier Jakobsson, som har en avløser på deltid. Kona, Ann, som jobber i en barnehage, stepper også inn når det er nødvendig. Men han sier at rent arbeidmessig passer produksjonsstørrelsen ham godt.

BONDE TIL BONDE

– Mye av det jeg gjør har jeg lært fra andre, forteller Jakobsson og viser til Erfa-gruppene, grupper på fire til fem bønder som møtes jevnlig og utveksler erfaringer.

– Der har jeg fått mange aha-opplevelser, forteller han.

– Produksjonsmiljøet her er åpent. Vi viser velvillig produksjonsresultatene våre til hverandre og deler erfaringer når det har gått bra og når vi har gjort feil.

Jakobsson sier også at han har god nytte av resultatoppfølinga fra slakteriets produksjonsveiledere. To ganger i året kommer KLS’ produksjonsveileder for å stemme av og gå igjennom resultatene fra PigWin, som er et program som Avelspoolen og Quality Genetics satte i gang i 2002. Resultatoppfølginga fra slakteriet betaler han et par tusen i året for.

– Det er fint å få et spark i baken av og til, at noen kommer hit og stiller spørsmål ved det jeg driver med, sier Erland Jakobsson.

FAKTASTERKE TALL I BROBY BY

Erland Jakobsson i Broby by 2,5 mil sør for Kalmar: – 90 purker i treukerssystem – selger 2400 smågris per år til nærmeste nabo – egen rekruttering: zikk-zakk-krysning – 27,5 produserte smågris per purke – 11,7 avvente per kull – 12,6 levende fødte per kull – omløpsprosent: 3,6 – dødelighetsprosent: 8,3 – 0,6 prosent døde etter avvenning – 1 deltidsansatt avløser

(Alle tall er fra 2005)