Grisehuset varmes fra fjellgrunnen

Grisehuset varmes fra fjellgrunnen

Rett utenfor grisehusveggen ligger det en kum. Under den er det slangesystemer som går 170 meter rett ned i fjellet. Så djupt er det boret for å få nok energi og effekt til den varmepumpa som er montert.

På garden Dyste skal energien i fjellet varme opp det nybygde grisehuset med kombinert produksjon opp til konsesjonsgrensa. I tillegg skal et verksted i låven også nyte godt av varmen fra anlegget.

 – Den varmepumpa vi snakker om her yter cirka 8 kWh. Vi planlegger ikke varmepumper som er større enn at de dekker cirka 70 prosent av totalbehovet. Resten av behovet dekkes av innebygde el-fyrte kolber. Til sammen kan dette anlegget gi opptil 17 kWh hvis både pumpa og el-kolba går samtidig. Men i praksis er det jo sjelden at el-kolba slår inn. Jo kaldere det blir, jo varmere vann vil vannpumpa ha, sier Trond Holte. Han driver rørleggerforretning på Kolbu sammen med faren sin Øyvinn Holte. De har montert mange varmepumper i nærområdet sitt de siste åra, men anlegget på Dyste er det første til grisehus.

Betaler én, får tre igjen

– Enkelt sagt kan du si at du betaler for bruk av én kWh, men du får tilbake tre kWh ved bruk av varmepumpe. Gevinsten er med andre ord to kWh.

– Og hva koster det så å investere i et slikt anlegg? – Vi snakker om cirka 120 000 kroner for et borehull og ei varmepumpe. I tillegg kommer naturligvis kostnadene med å fordele varmen i det aktuelle huset som skal varmes opp. Men kostnadene vil variere avhengig av hvor stor varmepumpe en skal ha, samt grunnforholdene der det skal bores. Det er billigere å bore i fjell, fordi en da slipper å sette ned så lange stålrør. Generelt vil jeg si at lønnsomheten er større jo større varmebehovet er.

Væske til vann rimeligst

– Er det praktiske begrensninger med hensyn til avstanden fra borehullet og inn til huset som skal varmes opp? – I praksis snakker vi om en maksimumsavstand på 35 – 40 meter fra borehullet til varmepumpa. Men pumpa kan stå i en garasje eller et uthus, og så kan det legges kulvert inn til huset(ne) som skal varmes opp, sier Trond Holte. –

Holdbarhet og driftskostnader for et slikt anlegg? – Generelt har væske til vann-anlegg lavere driftskostnader enn luft til luft-anlegg. Borehullet ligger der jo for alltid, og varmepumpene antas å ha en levetid på 20 – 30 år. Det er kompressoren som jobber hardest, og den kan byttes for seg, sier Holte.

Slik fungerer denne varmepumpa

Varmepumpas oppgave er å utnytte solenergien i naturen, altså fra jord, fjell, vann eller luft. Disse kildene har stor energi, men for lav temperatur til å kunne varme opp hus til 20 grader. Derfor trengs ei varmepumpe som kan løfte energitilstrømingen opp til et høyere temperaturnivå. Varmepumpa tar vare på den lagrede energien. Minus tre grader er eksempelvis nok til at kjølemediet skal begynne å koke, og ta til seg varme fra omgivelsene som er pluss to grader.

I fordamperen møter det kalde kuldemediet det varmere vannet fra varmekilden, og kuldemediet koker, fordampes. Slik overføres varmen fra vannet over til kuldemediet. Nå overtar en annen viktig prosess som får temperaturen på energien til å øke. Denne prosessen gjør at dampen komprimeres i kompressoren, slik at den får mindre volum. Dette fører til at temperaturen stiger. Det som fra starten av var minus tre grader, har nå økt til pluss 75 grader.

Varmepumpa tar vare på naturens energi (ca pluss to grader C), og lar den koke bort kjølemediet (koker ved minus tre grader C). Energien fra jorda føres videre fra fordamperen til kompressoren. Jordvarmen komprimeres og får derfor enda høyere temperatur. Neste steg er kondensatoren.

Når den komprimerte jordvarmen med den høye temperaturen kommer til kondensatoren, omgjøres den fra gass til flytende form ved at den kondenserer når gassen møter det kaldere vannet som kommer fra varmesystemet i huset. Når gassen kondenseres avgir den varme til omgivelsene, som i dette tilfellet er varmesystemet. En underkjøler kjøler kjølemediet ytterligere ned til enda lavere temperatur. Dermed kan en utvinne enda mer energi fra fjell, jord eller luft, og du får bedre utnyttelse av naturens solenergi.

I ekspansjonsventilen synker trykket kraftig, og kjølemediet kjøles raskt ned til minus tre grader C. Det flytende kjølemediet transporteres videre til fordamperen, der det enda en gang henter opp naturenergien. Etter hvert som varmen øker i temperatur, føres den over til vann i varmtvannsberederen og/eller radiatorer eller gulvslanger. Slik varmes huset opp.