Stikkord:
Grisehus med naturlig ventilasjon og fôrstasjoner
I Tysvær i Nord-Rogaland bygges det nav i purkering med naturlig ventilasjon og der purkene får transponderfôring.
I Rogaland er fylkets andre purkering på vei opp i sommer. Det er tysværingene Jan Erik Sandvik, Egil Håheim og Jan Ove Aasheim som drar i gang dette. De skal ha samdrift i mjølkeproduksjon og satser i tillegg på gris og purkering. Asheim skal være naveier, mens de to andre skal være satellitter. I tillegg har de kontrakt med fire andre satellitter i Nord Rogaland/ Hordaland.
– Vi mangler et par mindre besetninger for å få fylt opp slik at vi kan levere 70 purker hver 14 dag, sier Aasheim, men han er ikke bekymret. Heller ikke signaler om overproduksjon av gris skremmer ham.
– Det har alltid gått opp og ned i svineproduksjon, og det må vi leve med, mener Aasheim. Tysværbøndene hadde heller ikke problem med å få lån i banken til finansiering, slik enkelte opplever lenger nord.
– Men det har vært en lang prosess fordi det er uvant for bankene å håndtere så store prosjekter, forklarer Aasheim. Alle tre samarbeidspartnerne legger også ned stor egeninnsats i bygginga av samdriftsfjøs, purkenav og ombygninger av fjøs for å bli satellitter.
DYKTIGE PÅ INNKJØP
Tysværbøndene er utvilsomt meget dyktige til å få mye ut av hver krone. De har forhandlet fram en pris på kroner 630 m3 på ferdigbetong til seg selv og alle satellittene i purkeringen. Her vil mange ha problemer med å komme under 1000 kr. Dessuten har de selvlagde forskalingskassetter i seks meters lengder. Stålbuer sveiser de også selv, og de har kjøpt stålet ferdig kappet rett fra Tyskland.
– Vi var heldige og skrev kontrakt i vinter før stålprisene gikk rett til værs, forteller Egil Håheim. Han har fungert som en slags innkjøpssjef for de tre. Håheim er ikke fra gård, men kjøpte melkebruk på det frie marked i 1982. Nå er både han og kona Wenche fulltidsbønder.
Både fellesfjøset og gjeldpurkeavdelingen er planlagt med samme husbredde (30 meter). Begge husene skal ha naturlig ventilasjon med luke i mønet etter prinsipp fra drivhus. I veggene er det ikke betong, men sandwichelementer (skumplast dekket av stålplater).
– Det blir både rimeligere og enklere å bygge, forklarer Tysværbøndene. På grunn av lys gjennom taket og ventilasjonsluker blir det mest innvendige vinduer i husene, men de som er har de fått gratis fra et nedlagt sykehjem i kommunen.
FØRSTE MED TRANSPONDERFÔRING
Selve grisehuset er planlagt av Kjetil Olsen i Gilde Vest sammen med leverandøren av fôrstasjoner/transpondere. Det er bedekningsavdeling på talle med 80 stk. 65 cm breie ete- og insemineringsbåser. Bakerst i disse er det gjødselrenner, før et 40 cm dypt gulv med flis/halmtalle. I tillegg er det 19 småbinger til ungpurker og råner i samme avdeling. Etter to uker i insemineringsavdelingen skal purkene inn i binger med fôrstasjoner/ transponderfôring. Det finnes en binge for tilvenning til fôrstasjonene og to store binger på 600 m2 med fem fôrstasjoner i hver. Det kan gå inntil 250 purker i hver slik binge. Det er Funki som har levert både båsene og fôrstasjon/ transponderfôring. Dette blir for øvrig landets første purkering med transpondere/ fôrstasjoner til purkene. Men enkelte av purkeringene som er på gang er planlagt med samme system.
– Vi sparer plass med fôrstasjoner, og de løsningene vi har sett i Danmark synes å fungere bra, sier Aasheim.
NATURLIG VENTILASJON
Det spesielle med navet i denne purkeringen er også løsningen med naturlig ventilasjon. Den er etter samme prinsipp som finnes i mange drivhus, men den brukes også i flere og flere kufjøs. Luftinntaket er øverst på veggene, og lufta slippes ut gjennom mønet. Dette er en styrt ventilasjon med værstasjoner der lufta tas inn på lesida, men hvis det kaldt er det fullt mulig å lukke ventilasjonsluker manuelt.
– I bedekningsavdelingen med talle har jeg ingen betenkninger med en slik type ventilasjon. I avdelingen med fôrstasjoner er jeg litt mer usikker. Men det er bare å fyre med tilskuddsvarme hvis det er kaldt over lengre perioder. Og det er sjelden særlig mye kulde i denne delen av landet. Jeg er derfor mest spent på hvordan denne ventilasjonen vil fungere når det er som varmest på sommeren, sier planlegger Kjetil Olsen.
Grisehuset i Tysvær skal stå klart til første bedekning i desember. Første grising i satellittene er planlagt 1.april neste år.
– Det er en grei dato, hvis vi ikke får det til sier vi bare det var aprilsnarr, ler Sandvik, Håheim og Aasheim.