Grisehus med fleksibel gjeldpurkeavdeling

Grisehus med fleksibel gjeldpurkeavdeling

Kristi Jordbrekk og Halvar Garpestad på Jæren har bygd nytt grisehus der gjeldpurkeavdelingen med et håndgrep kan bli fødeavdeling.

Hvordan bygge en fleksibel løsning for framtida?

Mange stiller seg nettopp det spørsmålet. Kristi Jordbrekk og Halvar Garpestad i Time på Jæren har prøvd å gjøre det. De har bygd grisehus med 96 fødebinger der smågrisen går igjen til 25 kg (FT-25 eller FS-binge). Samtidig har de bygd gjeldpurkeavdeling der bingene med et håndgrep kan gjøres om til nye fødebinger.

– Kluet er at gjeldpurkebingene er akkurat dobbelt størrelse av en fødebinge. Det mangler bare skilleveggen og smågrishjørner. Vi har lagt ned grunnlagsinvesteringer som vannbåren varme til et mulig framtidig smågrishjørne, forklarer Halvar. Han og kona akter å være blant framtidens smågrisprodusenter og bygger fleksibelt med tanke på det.

2,40 X 3,40 MED LABYRINT

Det nye grisehuset måler 67 x 24 meter. Det er to store FT-25 avdelinger på 36 binger og en mindre på 24 binger til oppsamling og rekrutteringsdyr. Bingene måler 2,40 x 3,40 m. En detalj i grisehuset til Garpestad er at fødeavdelingene er lagd i labyrint. Det gjør at man tvinges til å passere alle bingene på vei gjennom avdelingen. Samtidig går man kortene enn om en skulle gått ut og inn av tverrganger.

Mellom de to store FT-25 avdelingen ligger gjeldpurkeavdelingen. Her er rom for 60 standardbinger fordelt på fire rekker. Men i dag er de aller fleste bingene doble eller 4,80 x 3,40 meter.

Systemet hos Garpestad/Jordbrekk er 5,5 ukers puljedrift. Ei pulje vil alltid være i fødebingene og de andre tre i gjeldpurkeavdelingen.

RÅNE I GANGEN

Det er ingen plass til råne i det nye grisehuset. Men Garpestad har gjort om det gamle slaktegrishuset til rekruttering og med rånebinge. Det er også forbindelse fra det nye til det gamle huset.

– Vi tar rånen herfra og lar den gå i gangen foran purkene i gjeldpurkeavdelingen ved bedekning, sier Kristi. På denne måten fungerer gjeldpurkeavdelingen også som bedekningsavdeling.

GASSFYRT OPPVARMING

Grisehuset har innredning fra Reime og smågrishjørne uten lampe.

– Men alle lyspunkter er plassert rett over smågrishjørnet slik at det blir lys inn i smågrishjørnet, sier Kristi. Og i gulvet under smågrishjørnet er det vannbåren varme. Varmekilden er imidlertid gass.

– Investering i gassovnen er på over 100 000, men gass koster kun halvparten av strøm, forklarer Halvar. Det koster 5000 kroner årlig å leie en gasstank, men med dagens strømpris vil likevel investeringen ha betalt seg på et par år. Varmen fra gassovnen vil dessuten varme opp fôrrommet.

– Der tenker vi å satse på fermentering av fôret og da er det en fordel med varme i dette rommet, forklarer Halvar

5,5 MILLIONER

– Grisehuset har en kostnadsramme på 5,5 millioner. Da har vi gjort en del egeninnsats og har tatt hånd om byggeledelse selv. Vi har håndverkere vi stoler på og alt er på timebasis, forklarer Halvar.

– Her var alt tilrettelagt og vi brukte kort tid på støpearbeidene, kommenterer entreprenør Aksel Odland som også er innom for å se det nye grisehuset. Prisen virker heller ikke høy størrelsen tatt i betraktning. Samtidig er det flere detaljer som koster. Her er rustfritt vannopplegg, vanntank i taket i hvert rom som forvarmer vann i drikkeniplene og frekvensstyrte ventilasjonsvifter som sparer strøm. Det er også våtfôring og opplegg for fermentering av fôret. Gjødselkum er ikke med i prisen. Der brukes eksisterende kjeller. Gjødselrennene er dessuten laget ekstra dype (1,30 meter) slik at disse sammen med en pumpekum har noen måneders lagringskapasitet.

KU OG SLAKTEGRIS

Garpestad/Jordbrekk har mjølkeku fra før. De har også drevet med slaktegris.

– I 1996 bygde vi hus slik at vi kunne fôre fram 900 slaktegris. Det var stort den gang, men tidene forandrer seg fort, sier Halvar. Kristi har fram til nå hatt jobb på regnskapskontor ved siden av, men heretter blir det fulltidsjobb i grisehuset.

– Jeg tror jeg vil trives med å jobbe bare på gården og med grisen. Det er faktisk mye regnskap å følge opp bare her, smiler Kristi.

– Trivsel for både folk og dyr er vår visjon med dette grisehuset. Vi håper å ta ut potensialet som er i den norske grisen ved å skape et miljø som er så godt som mulig, sier Halvar.