Grisefine lunger – ny forskning

Grisefine lunger - ny forskning

Internasjonalt er luftveisinfeksjoner det mest tapsbringende sjukdomskomplekset i moderne svineproduksjon. I Norge er situasjonen en helt annen, men også her øker forekomstene. Ny forskning skal nå bidra til å bedre forholdene. 

De siste årene rapporterer veterinærer, rådgivere og svineprodusenter om økende forekomst av luftveissjukdom. Inntil nå har det ikke blitt gjennomført systematiske studier av smittestoffer involvert i luftveislidelser hos gris. 

Målet med det nye prosjektet er å øke forståelsen av mekanismene bak luftveissjukdommer ved å studere forekomsten av smittestoffer og relevante risikofaktorer. Dette vil videre føre til bedre forebyggende tiltak, optimalisert behandlingsregime og bedre kontroll over utbredelsen av luftveissjukdommer hos gris. Resultatene fra prosjektet vil føre til bedre helse og velferd for grisen, som igjen kan bedre produksjonsresultatene.

Norsk svineproduksjon er i en internasjonal særstilling når det gjelder forekomst av smittestoff hos gris. Svinepopulasjonen i Norge er fri for en rekke agens som kan forårsake luftveissjukdommer. De siste årene rapporterer likevel veterinærer, rådgivere og svineprodusenter om en økende forekomst av luftveissjukdom. Inntil nå har det ikke blitt gjennomført systematiske studier av smittestoffer involvert i luftveislidelser hos gris. 

Et økende problem?De siste ti årene har det vært registrert «brysthinne- og hjertesekkbetennelse» hos mellom fire og fem prosent av slaktegrisene ved kjøttkontrollen på slakteriet (Utvidet sykdomsregistrering, USR). 

1.1.2016 ble kodebeskrivelsene for USR endret, og vi fikk en økning i andelen griser med anmerkninger for luftveissjukdom. På grunn av foreløpige utfordringer med kalibrering mellom og innad på slakteriene, er disse dataene fortsatt ikke gode nok til å si noe sikkert om forekomsten av luftveissjukdom i svinepopulasjonen. I Dyrehelseportalen utgjør luftveissjukdom ca. sju prosent av sjukdomsregistreringene på gris. De siste årene har luftveissjukdom utgjort en stadig økende andel av sjukdomsregistreringene i dette systemet.

Dårlig dyrevelferd og økonomiske tapInternasjonalt anses luftveisinfeksjoner som det mest tapsbringende sjukdomskomplekset i moderne svineproduksjon. Luftveissjukdom oppstår som resultat av et komplisert samspill mellom grisen, miljøet og smittepresset, dvs. type og mengde smittestoff. Luftveiene er kontinuerlig eksponert for smittestoff som kommer inn ved respirasjon. Skader i luftveienes forsvarssystem p.g.a. en infeksjon vil kunne disponere for sekundære og kompliserende infeksjoner med andre smittestoffer.

Utviklingen mot større besetninger med økt dyretetthet, både innen den enkelte besetning og innen geografiske områder, har bidratt til å øke luftveisinfeksjonenes betydning. Dette medfører redusert dyrevelferd og betydelige økonomiske tap for svineprodusentene i form av redusert tilvekst, økt fôrforbruk, utgifter til behandling, økt dødelighet og kassasjon ved kjøttkontrollen.

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelseFlere av utbruddene av luftveissjukdom hos gris de siste årene har vært forbundet med Actinobacillus pleuropneumoniae (APP). APP-bakterien finnes i svelg og luftveier også hos friske griser. Den finnes i nesten alle svinebesetninger i Norge, bortsett fra Spesifikk Patogenfrie besetninger (SPF). 

Det finnes 15 ulike serotyper av bakterien, men ikke alle fører til sjukdom. I Norge er det i stor grad type 6 og type 8 som har gitt sjukdom. Gris smitter hverandre ved direkte kontakt, og bakterien spres mellom besetninger ved omsetning av infiserte griser. Spredning via luft er sjelden, men forekommer over kortere avstander (<500 m). Bakterien er følsom for uttørking, og overlever relativt kort tid utenfor grisene.

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse forekommer i alle former, fra voldsomme akutte utbrudd hvor mange griser dør i løpet av kort tid, til kroniske forløp med svært moderate eller ingen tegn til sjukdom. Sjukdomsproblemene er vanligvis størst hos avvent smågris og hos slaktegris, særlig der man har kontinuerlig drift. I de senere årene har vi opplevd alvorlige utbrudd også i velseksjonerte besetninger.

Risikoen for sjukdom øker med stress og økt smittepress i besetningen. Blanding av griser fra flere besetninger, flytting og omgruppering, stor aldersspredning på grisene i én avdeling og høy dyretetthet er viktige utløsende årsaker. Klima og ventilasjon er også avgjørende faktorer. Ugunstig temperatur, store temperaturvariasjoner, høy luftfuktighet, for dårlig luftskifte, ammoniakk og trekk kan bidra til at det oppstår sjukdom.

Kunnskap om samspillet mellom ulike smittestoffer, grisenes motstandskraft, miljø- og driftsfaktorer er avgjørende for å kunne forebygge og bekjempe luftveissjukdom på en effektiv måte.