Stikkord:
Svein-Erik Eide, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
Frontene mellom bønder som leverer til frittstående slakterier og til landbrukssamvirket er steile. Bønder som leverer til den ene parten har gjerne lite til overs for den andre. At disse motsetningene er mer enn en myte, blir bekreftet i en undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, KLF.
Undersøkelsen viser også at det er stor forskjell på hvor sterk konflikten er, avhengig av hvilken type produksjon bøndene driver. Særlig blant storfebøndene er frontene steile, enkelte omtaler de frittstående slakteriene som «svikere» og «blodsugere». Hele 75 prosent av storfebøndene som leverer til samvirket er svært negative til de frittstående slakteriene.
Grisebøndene vil ha konkurranse
For grisebøndene er bildet annerledes. I en kommentar til undersøkelsen, ber de to trønderske svinebøndene Einar Myhr og Fridtjov Skjerve kollegene sine begrave stridsøksa. De to driver to nabogårder på Skogn nord i Trøndelag. Selv om Myhr leverer til det frittstående Midt-Norge Slakteri og Skjerve til samvirket, har de to naboene en god tone.
– Jeg har inntrykk av at de som snakker høyest, er folk som har en begrenset produksjon, men til gjengjeld veldig sterke meninger, og ikke skjønner at det tross alt skal være litt markedsøkonomi oppi dette, sier Nortura-bonden Skjerve.
– Vi trenger både Nortura og de frittstående slakteriene, sier Myhr, som altså ikke er Nortura-leverandør.
Bekymring for at konflikten skal være skadelig
I Sentio-undersøkelsen var enkelte svarere bekymret for at de steile frontene kan skade norsk landbruk. Myhr og Skjerve ser heller ikke bort fra det.
– Men heldigvis er ikke de mest ytterliggående så gode samfunnsdebattanter at de får veldig stor innflytelse, tror Einar.
Han mener det er avgjørende for norsk landbruk at bøndene har mulighet til å velge mellom ulike slakterier og leverandører.
– Konkurransen er bra for landbruket, mener Einar.
Fridtjov er enig.
– Det er ikke ønskelig med et monopol. Det er ikke bra for noen.
Samvirketradisjon for melkeprodusenter
Når et stort flertall av storfebøndene som leverer slakt til Nortura ikke liker de frittstående slakteriene, kan det ha med tradisjoner innenfor meierinæringen å gjøre. Det tror Bjørn Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i KLF.
– Blant storfebøndene er det mange melkeprodusenter. De har en lang historikk med å forholde seg til samvirket gjennom Tine. Jeg tror det ofte er slik at dersom du er veldig samvirkelojal på ett område, smitter det over på andre områder også. Derfor blir Nortura oftest valgt av storfebønder, sier Juul-Hansen.
Sterke motsetninger
43 prosent av alle kjøtt- og eggproduserende bønder har i gjennomsnitt et svært godt inntrykk av de frittstående slakteriene, mens 24 prosent har et svært dårlig inntrykk. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg en dyp splittelse mellom bøndene, avhengig av om de leverer til samvirket eller de frittstående.
– Vårt fokus må alltid være hva våre medlemsbedrifter gjør bra, og hva de kan forbedre, sier Juul Hansen.
Undersøkelser viser at de frittstående slakteriene skårer høyt på at det er kort vei til ledelsen, at det utgjør en forskjell når bøndene snakker med bedriften om hvordan de vil ha det, og at det er en stor grad av fleksibilitet for å finne løsninger som den enkelte bonde er tjent med.
De frittstående har tatt markedsandeler
Juul-Hansen mener at de frittstående slakterienes omdømme blant norske bønder har blitt bedre de siste tiårene. Det baserer han på at markedsandelen til frittstående slakterier har økt.
– Rundt årtusenskiftet hadde de frittstående slakteriene under 20 prosent av slakting av firebeinte dyr, mens det i dag er over 30 prosent. Også langt mer kylling går til frittstående slakterier.