Grisebønder i grønt skifte

Et kilo svinekjøtt produseres i dag på mindre kraftfôr enn før. I 1991 brukte vi ca. 4,5 kilo kraftfôr for å produsere et kilo svinekjøtt. I dag er vi nede på cirka 3,8 kilo kraftfôr per kilo produsert kjøtt. Vi har spart hundretusenvis av tonn med kraftfôr i løpet av de siste årene som følge av en mer effektiv gris. Hvis vi sier at Norge produserer 1,5 millioner slaktegriser i året, og hver av dem bruker 80 kilo mindre fôr gjennom sin levetid, utgjør det et kornareal på 220 000 dekar. Det tilsvarer 40 prosent av kornarealet i Hedmark, eller 7,5 prosent av samlet norsk kornareal.

Dette skyldes bevisst jobbing over mange tiår både med genetisk framgang i dyrematerialet, framstilling av stadig bedre fôr, og generelt bedre driftsledelse.

Beregninger Norsvinforskere har gjort viser også at klimagassutslippene per kilo produsert svinekjøtt er redusert med én til to prosent hvert år siden 1960. Med andre ord; næringas samlete kompetanse og bærekraft øker.

Også på energi- og gjødselfronten styrkes svineprodusentenes bærekraft. Noen satser på solenergi, noen på vindmøller, og noen bygger halmfyrings­anlegg som også kan brenne trevirke.

Vestfold og Trøndelag tar stormskritt når det gjelder å øke biogassproduksjonen. Foreløpig er Greve Biogass i Vestfold den eneste aktøren sør for Dovre som bruker husdyrgjødsel i biogassproduksjonen, men andre følger etter. Og kornbønder øker avlingene sine ved å bruke svinegjødsel og biorester.

Vi ser videre en hyggelig utvikling når det gjelder spredning av husdyrgjødsel fra gris. Det brukes stadig mer miljøvennlige spredningsteknikker på åker og eng. Slik tar en bedre vare på næringsstoffene, reduserer utslippene av uheldige ­gasser, og på toppen av det hele gir bruk av moderne nedfellingsteknikk høyere avlinger.

Grisene og bøndene deres er med andre ord klimaeffektive og bærekraftige ­bidragsytere.