Grisebøndene syntes

Bilde: Svineprodusenter demonstrerer i Oslo. Til venstre Magnar Fjeldheim, Rogaland. Oppå grisen sitter ursauprodusent Therese Rudi fra Ringebu. 

Demonstrasjonen samlet tusenvis av bønder fra hele landet i Oslos gater tirsdag 23. mai. Dagen etter holdt Norsvins styreleder Geir Heggheim sitt innspill i møtet med næringskomiteen på Stortinget. Her la han særlig vekt på disse tre punktene;

Kritisk overgang
En overgang til volummodellen allerede 01.07 2017 er svært kritisk for næringa. For Norsvin er det avgjørende med en overgangsordning og produksjonsregulerende tiltak fram til overgangen til volummodell, og i forbindelse med at WTO-avtalen trer i kraft i 2020. Ved overgang til volummodell allerede 01.07 vil svinenæringa kunne bli utsatt for et prisras og i verste fall konkurser. Det vil komme til å ramme distriktsgrisen og de små og mellomstore bruka. Dersom man tar svin over i volummodellen, betyr det at man mister målprisen, man får begrensninger for hvor mye man kan legge på reguleringslager, men verst av alt mister man muligheten til å bruke omsetningsavgiften som bøndene selv betaler til å eksportere et eventuelt overskudd av svinekjøtt.

Økt kraftfôrpris
En økning i kraftfôrpris på 12 øre, slik som statens tilbud sier, er svært dramatisk for svinenæringa, og vil gi et tap på 50 øre per kg kjøtt. For en besetning med produksjon opp til konsesjonsgrensa tilsvarer dette 70 000 – 100 000 kroner i året. Til sammen for hele næringa utgjør inntektstapet 66 millioner. I tillegg vil det svekke næringens konkurransekraft, som er jobbet fram gjennom målrettet avlsarbeid i flere tiår. Prisnedskriving på korn vil måtte benyttes for å unngå at kraftfôrprisen øker vesentlig mer enn i jordbrukets krav (3 øre/kg). Dette vil være spesielt dramatisk for svinenæringa dersom man ikke kan drive reguleringseksport og da ikke får mulighet til å ta ut kostnadsveksten i markedet. Argumentet i statens tilbud for en økning av kraftfôrpris er å styrke grovfôrproduksjonen. Et alternativ, slik Norsvin ser det, er å stimulere til grasproduksjon gjennom tilskudd, eventuelt prisdifferensiering mot ulike dyreslag.

Økt bærekraft
Svinenæringa har som mål å øke konkurranse- og bærekraften til norsk svineproduksjon gjennom at besetningene er fri for definerte sykdomsfremkallende patogener. Målet er at produksjonen skal ha SPF-status (spesifikk patogen-fri) innen 2030. En visjon som bl.a. vil bidra til bedre dyrehelse og redusert medisinbruk. For å stimulere til gjennomføring av visjonen var det i jordbrukets krav bedt om 8,5 millioner kroner med ledige midler over LUF. Norsvin ber på vegne av næringa om en revurdering av dette initiativet.

Det totale inntektstapet for svinenæringa ved endret markedsordning og økt kraftfôrpris i hht. tilbudet utgjør omlag 220 millioner kroner. Norsvin kan ikke akseptere en løsning som gir et så betydelig tap for våre eiere, og i så stor grad svekker vår konkurransekraft. Vi vil produsere trygg og bærekraftig norsk gris også i framtida, sa Geir Heggheim blant annet.