Gris og juletrær i Hjelmeland

Gris og juletrær i Hjelmeland

Kristine og Mikael Hetland på Bratthetland i Hjelmeland satser friskt. På gården finnes både melk, gris, sau, juletrær og vedskog. Men grisen er viktigst.

Bratthetland

140 daa dyrka 200 daa beite 200 daa juletrær 600 daa annen utmark Fjellbeite til sauen Gris: ca. 70 purker Melk: Samdrift 270 tonn kvote Sau: 200 vinterfôra

Vi er i Fister nord i Hjelmeland. I bakkene over Hetlandsfjorden dukket det i fjor opp et nytt grisehus. Det er ikke et helt vanlig grisehus, men grisehus med støpt dekke i taket og plass til sau eller ved i andre etasje. Første etasje rommer 12 FTS-binger samt slaktegrisavdeling. FTSbingene brukes i dag som fødebinger. I tillegg har Hetland fra før et åtte år gammelt grisehus for smågrisproduksjon med 10 sveitiske fødebinger der «smågrishjørnet » er i midten av fødebingen.

Opplegget er 5,5 ukers puljedrift. Antall i pulja varierer noe, men i alt skal det produseres rundt 150 smågriskull der halvparten fôres fram. Det vil si grisehuset er bygd slik at en i perioder med lave smågrispriser kan redusere produksjonen og fôre fram alt selv.

Nyfjøs for gris og sau

Nyfjøset har snart vært i bruk et år. Grisehusdelen måler 32 x 14 meter, har betongelementer i veggene, kjørbart dekke i taket og overlåve.

– Vi betalte 750 kroner per kvadratmeter for veggelementene, opplyser Mikael. Det er rimelig, og langt under prisen som gjelder på Østlandet eller i Trøndelag. Hele bygget kostet ca. 2 millioner med overbygg. Da er ikke gjødselkum og egeninnsats medregnet.

I enden av grisehuset er en egen uisolert avdeling til sau. Her går sauen som steller juletreskogen. I tillegg brukes andre etasje til resten av sauen, men ikke før i januar (sauen går kun inne fra januar fram til lamming). Bygging av grisehuset gjelder dermed ikke bare gris, men gir også større rom for satsing på sau.

Fra sveitisk til FTS

FTS-bingene har skrågrind og er romslige. To binger måler 8 x 2,50. Det er innredning og smågrishjørner fra Funki, tørrfôring og støpejernsrister i bingene. Takhøyden er tre meter. Ventilasjon skjer via veggventiler. Lufta går også ut via vifter på veggen. Vi besøkte gården en varm sommerdag, likevel var det god luft i nyfjøset.

– Disse bingene holder seg reinere enn de sveitiske vi har, sier Kristine. Dessuten liker hun best å ha smågrishjørnet i hjørnet.

– Det er enklere ved kastrering og merking av grisen. I de sveitiske bingene kan det være et problem, da enkelte av mødrene passer veldig godt på ungene sine. Noen av sveitserbingene er derfor utstyrt med vanlig smågrishjørne. Ellers liker Kristine de sveitsiske bingene godt.

– De gir mer aktive og gode mødre, mener Kristine. Men viktigst mener hun det er at purka har god plass i disse fødebingene.

– Vi hadde noen fikseringsbinger før 1999, men de likte jeg ikke særlig godt, sier Kristine.

Hun har ikke registret noen forskjell på antall avvente per årspurke i de ulike bingene. I snitt ligger Hetland på drøyt 24 avvente pr år.

Bruker sauehund til gris

De to grisehusene på Hetland er ikke bygd sammen.

– Det er en ulempe med gris på to steder, men det var vanskelig å finne en løsning der vi bygde dette sammen, forklarer Kristine. Det er derfor en utfordring når gris må flyttes mellom husene. Men Hetland har en border collie som tar seg av jobben.

For i tillegg til grisen har Hetland 200 vinterfôra sauer. De aller fleste er av typen spælsau eller pelssau, men det er også noen engelskmenn ved navn suffolk og scotshire.

– Dette er spesialraser som vi har for å beite og rydde i feltene med juletrær, forklarer Mikael, og viser oss veien opp i juletreskogen.

Juletrær gir spredearaeal

Siden 1996 har Mikael plantet fjelledelgran og vanlig edelgran. Kommende vinter blir første store salgsesong der flere tusen trær skal selges.

– Vi har vært heldige med satsingen. Det er i øyeblikket mangel på juletrær og markedet er veldig bra. Denne selger jeg for 500 kroner i Stavanger, smiler Mikael og viser fram ei flott fjelledelgran. I desember kan du møte Mikael eller andre representanter fra Hetlandfamilien på torget i Stavanger. Byen er en time med bil pluss en båttur unna. Likevel drar de dit for å selge juletrær hver dag.

Men mye blir også solgt via oppkjøpere. Flere har allerede vært på Bratthetland.

– Gården har fått enda et bein å stå på med juletrær pluss noe pyntegrønt. Nest etter grisen tror jeg juletrærne vil bidra mest økonomisk av produksjonene vi har, sier Mikael. Men det er fryktelig mye arbeid og lange kvelder med klipping og stell av trærne før de er verdt 500 kroner på torvet i Stavanger. Lang tid tar det også å få dem store nok for salg.

Gården i Fister har i generasjoner livnært seg på ku og sau. Nå kommer disse produksjonene i annen rekke.

– Men ku og sau er fortsatt med og gir veldig stabile og sikre inntekter, forklarer Mikael. Det vil svinge mer med gris og juletrær.

Et ekstra pluss med juletrær er dessuten at det øker spredearealet på gården.

– I nyplantinger med juletrær er husdyrgjødsel veldig bra. Vi kan bruke opp til tre tonn per dekar de første tre årene, forklarer Mikael.

Samdrift, polakker og sydentur

Mjølkeproduksjonen på gården er organisert som samdrift mellom tre naboer, der Mikael pluss en av de andre deltar veldig aktivt. Dette foregår slik at Mikael har tre uker arbeid som melkebonde etterfulgt av tre uker fri. Når han har fri går veldig mye av tida til å klippe/stelle juletrær. Sauen steller seg i stor grad selv, i all fall sommerstid, men det blir travelt i lamminga. Og i grisehuset kan det være travelt hele året. Men her er det først og fremst Kristine som følger med.

– Når har dere ferie? spør vi. Kristine og Mikael ser på hverandre og smiler.

– Vi har et fint vann nedenfor her. Det er ferie å ta en tur dit. Men i morgen drar jeg til Praha på helgetur med noen venninner, ler Kristine.

– Første uka i januar skal hele familien ta fri og dra til syden, sier Mikael. Han tror de trenger det etter å ha solgt juletrær en måned. Men selv på Bratthetland har ikke døgnet mer enn 24 timer og Mikael og Kristine rår ikke med all jobben alene.

– Vi har som regel to arbeidere fra Polen til å hjelpe oss. Det vil si vi har fire-fem faste som kommer hit på omgang, forklarer Mikael. En av dem har vært på gården i mange år nå, men kommer igjen og igjen.