Gris gir økoløk og gras

Han driver garden Guldkunrud i Ottestad i Stange på fjerde året, og er Norges største produsent av økologisk kepaløk, gul og rød. I år dyrket de økologisk løk på cirka hundre dekar, og fikk ei totalavling på omlag 250 tonn, eller omtrent halv avling av det en oppnår i konvensjonell produksjon. Løken leveres til Bama. 

– Jeg vil nesten gå så langt som å si at grisen er en forutsetning for den økologiske løkproduksjonen. Grisemøkka er rik på fosfor, et næringsstoff som er viktig i løkproduksjonen, sier Nils Olve. I tillegg bruker de råstoffer fra tang og tare, råstoffer som fungerer som katalysatorer for bedret næringsopptak i kulturvekstene. 

Vi rusler gjennom det nye grisehuset som ble tatt i bruk i år sammen med Nils Georg Gillund, faren til Nils Olve. Han drev kombinert svineproduksjon i sin tid, men nå er det bygd nytt for ren slaktegrisproduksjon. En gammel del er ombygd, og den henger sammen med den nye delen. De belaster ikke bingene så hardt som de kanskje kunne ha gjort, men produserer årlig omlag 1900 slaktegriser. Han synes slaktegrisene gir en fin og interessant produksjon.

I forbindelse med ombygging og nybygging av det nye grisehuset koplet Nils Olve prosjektet sammen med løkproduksjonen sin, slik at kjelleren ble bygd med tanke på pakkeri og løklager. Også for Innovasjon Norge var denne kombinasjonen interessant med tanke på prosjektstøtte. 

På grunn av den økologiske produksjonen har de en del grasarealer, både med tanke på jordstruktur og ugrasbekjempelse. Dette var bakgrunnen for at Norsvinforsker Eli Gjerloug Enger kontaktet dem for å høre om de kunne tenke seg å bli med på et forsøk med grassaft til gris.

Som sagt så gjort. I det største nye slaktegrisrommet er det binger på litt over 20 kvadratmeter. I fire av disse bingene har det i grasprosjektet i høst inngått 80 slaktegriser. På den andre siden av midtgangen gikk et tilsvarende antall slaktegriser i en kontrollgruppe på vanlig slaktegrisfôr. Grisene har blitt veid to ganger, før de ble individuelt slaktet i uke 40/41.

Graset som er brukt til grisefôr ble høstet med fôrhøster. Deretter ble det presset på ei innleid graspresse fra Nederland, og safta ble tappet på tusen liters plastdunker tilsatt litt syre. Denne safta ble så kjørt over i mysetanken, for på den måten å kople seg til blandetanken og fôringssystemet. 

– Vi har produsert omlag 50 tonn grassaft til sammen, og av dette har vi brukt omlag 350 liter per dag i fôret til de 80 slaktegrisene, sier Nils Olve.

– Tror du dette er interessant også økonomisk?

– Det er kanskje litt vanskelig å si det i dag, for det er flere ledd i denne produksjonsprosessen som må bedres og effektiviseres før dette blri interessant. Men det er naturligvis interessant at et grasland som Norge på denne måten kan produsere egne proteiner, særlig hvis biorestene etter pressingen blir minst like interessante til kyr og gras­etere som dagens grasråstoff. Det skal bli spennende å se resultatene etter slakting når det gjelder vekter og tilvekst. Kanskje kan safta også sentrifugeres for å øke tørrstoffinnholdet slik at kraftfôrprodusentene kan bruke det i sine produksjonsprosesser, sier Nils Olve.