Greve Biogass dobler produksjonen

Nr. 7 – 2019

Bildet: Biokraft Skogn i Levanger er et av verdens største anlegg for framstilling av flytende biogass. Produksjon skal erstatte 25 millioner liter diesel. Produksjonen er basert på skogavfall samt marint avfall. Bildet er fra byggingen i 2017.

Regjeringen har som mål at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal inn i biogassproduksjon innen 2020. Men det er trolig bare i Vestfold dette målet nås.

– Vi investerer og øker produksjon ­stadig, forteller Ivar Sørby i Greve Biogass.

– Vi skal ta inn mer husdyrgjødsel og har venteliste på bønder som vil med, men vi skal samtidig bruke mer andre råvarer. Fra landbruket gjelder det råvarer som fastgjødsel, talle og ­kanskje grovfôr som vrakes som fôr, opplyser Sørby. I dag tar Greve ­Biogass imot nær 70.000 tonn flytende husdyrgjødsel og produserer ca. 120.000 tonn biogjødsel, sier Sørby.

Utfordringen med dobling av produksjon fra dagens situasjon er ikke mangel på gjødsel og råvarer. Markedet for biogass i andre enden kan være en større utfordring. Her kommer flytende biogass inn.

– Nye lastebilemodeller som kan benytte flytende biometan (LBG) er nå på markedet, og disse vil i all hovedsak benytte biogass. Gjennom vår samarbeidspartner Air Liquide Skagerak er vi godt posisjonert i det markedet. Også båter går mer og mer på flytende biogass, forteller Sørby. Han tror flytende biogass har et stort framtidsmarked.

Til venstre: Busser, lastebiler, renovasjonskjøretøy og lignende går mer og mer på biogass. Til høyre: Greve Biogass og Ivar Sørby tar imot 70 000 tonn husdyrgjødsel, men skal øke produksjon.

Problem med plast
I gjødselvareforskriften kan biorest og slam inneholde opptil 0,5 prosent vektprosent av tørrstoff. Det høres kanskje lite ut, men i volum kan det bli veldig mye.

– Vi har et klart strengere krav enn dette i Greve Biogass. Vi ser mer på det svenske regelverket for innhold av plast, likevel får vi fra tid til annen ­klager fra biogjødselmottagere om at plastinnholdet er for høyt, sier Sørby. Greve jobber derfor mye med å få ­fjernet mest mulig plast fra all biorest. Nytt utstyr for å fjerne plast kommer i drift om kort tid. I Sverige måles for øvrig plastinnhold i antall cm² per kilo slam eller biogjødsel. Og svenskene strammer stadig inn kravene av plast­innhold.

– Det er ofte alt for mye plast i mat­avfall vi får inn, opplyser Sørby. Hos flere norske avfallsanlegg brukes fortsatt avfallsposer i vanlig plast. Selv om det finnes biologisk nedbrytbare alternativer.

Romerike og Ecopro ønsker husdyrgjødsel
Greve Biogass er foreløpig eneste aktør sør for Dovre som nytter husdyrgjødsel i sin biogassproduksjon. I Romerike Biogass har de så langt ikke brukt husdyrgjødsel, men de plan­legger å ta inn 40 til 60 000 tonn husdyrgjødsel i produksjonen. Dette starter trolig neste år.

– Vi planlegger å bruke avvannet husdyrgjødsel fra storfe og svin, opplyser Robert A. Dahl i Romerike Biogass. I Trøndelag ønsker også Ecopro i Verdal å bruke husdyrgjødsel i sitt biogass­anlegg.

– Det ligger inne i prosjektplanene, men jeg kan ikke si noe mer om når det kommer, forteller direktør Tore Fløan. Ecopro har i dag to biorestprodukter som går til landbrukskunder i Verdal og Levanger. De produserer ca. 12 000 tonn av en tørrfraksjon med mye fosfor og 60 000 tonn av en våtgjødsel med mye nitrogen. Den siste tilsettes husdyrgjødsel i gjødselkummer eller fylles i ledige kummer.

Storfegjødsel og biorest i Skogn
Storsatsingen på Biokraft Skogn har startet å ta imot storfegjødsel, men i beskjedne mengder.

– Vi har siste år tatt imot ca. 5000 tonn storfegjødsel fra produsenter i nær­heten, opplyser fabrikkdirektør Pål Nygård i Biokraft Skogn. Også her har de to gjødselprodukter som restprodukt i produksjon. En tørr biorest med mye fosfor, og en oppkonsentrert flytende del med mye nitrogen. Biokraft Skogn ønsker ikke å oppgi mengdene det blir av hver av disse gjødselproduktene, eller hvor mye husdyrgjødsel de har planer om å bruke i produksjonen. Det er transportselskapet Hatlingstad som leverer ut bioresten fra Skogn. De leverer til landbrukskunder fra Stjørdal i sør til Steinkjer i nord. Svinebonde Einar Myhr i Levanger er en av dem som tar imot oppkonsentrert N-gjødsel og blander det inn i gjødselkummen med grisemøkk.

– Vi blander inn fem prosent av denne bioresten i grisegjødsel, og regner da at nitrogenmengden økes med 50 ­prosent. Bioresten fungerer godt for å sprite opp husdyrgjødsla, men er for sterk til at den kan spres direkte, ­opplyser Myhr til Svin.