Stikkord:
«Woody», de 48 første norske smågrisene som ble fôret opp på helnorsk fôr med proteinrik og helsebringende gjær fra norske grantrær, er allerede slaktet og fortært. Smågrisene levde riktignok ikke lenge, men de kom seg fint igjennom den kritiske perioden etter avvenning.
Det gjenstår fortsatt nesten fem år av dette storstilte forskningsprosjektet som mange har forventninger til. Norge er selvfølgelig ikke alene om å jobbe med alternative proteinkilder til for eksempel soya. Mange land forsker på det samme, og når mange jobber mot samme mål i åpne internasjonale nettverk så blir det gjerne resultater av det.
I norsk sammenheng er Foods of Norway et stort og ambisiøst forskningsprosjekt med 2-300 millioner i potten, og det går over åtte år. Desto morsommere er det da at det allerede etter forholdsvis få år kan komme opp med konkrete fôralternativer som inneholder nye og norske proteinkilder.
«Alle som drømmer om et tilnærmet helnorsk fôr til grisene våre bør heie på dette»
Det vi har sett så langt er selvfølgelig forsøk i liten skala. Riktig interessant blir det selvfølgelig ikke før større industrielle miljøer fatter interesse for teknologien, og tør å skalere den opp innenfor en fornuftig økonomisk ramme. Mange industrielle aktører er også med på Foods of Norway-laget, så her bør det være muskler og vilje til å skalere opp ny teknologi. Vi pleier å være gode på slike ting i Norge.
Men vi snakker ikke bare om norsk gran når det gjelder alternative proteinkilder til husdyr eller oppdrettsnæring. Det forskes også på biomasse fra havet, raps og innsekter for å nevne noe. Mulighetene er mange. Alle som jobber for norsk svineproduksjon og drømmer om et tilnærmet helnorsk svinefôr bør heie på dette.
Vi avslutter i eventyr-metaforen som ble brukt innledningsvis. Margareth
Øverland og hennes store team har vunnet prinsen. Nå gjenstår bare resten av kongeriket.
Norske husdyr på pallen
Debatten om landbrukets bidrag til klimaødeleggelsene raser. Derfor var det befriende at forskere ved Veterinærinstitiuttet, Thea Blystad Klem, Madelaine Nordström og Gaute Lenvik, rykket ut i Aftenposten med noe av den faktabaserte informasjonen som er så nødvendig i debatten. Viktig informasjon blir ikke bare underkommunisert, men er faktisk helt fraværende i klimadebatten.
De dokumenterer for eksempel at norsk storfekjøtt, omregnet i antall CO2-enheter per kilo produsert kjøtt, ligger på 46 i verden i gjennomsnitt, mens Norge ligger på rundt 17. Noen målinger viser enda lavere tall. Også for svin og sau ligger Norge klart lavere enn gjennomsnittet.
Norge bruker over 90 prosent av antibiotikaen på mennesker, og mindre enn 10 prosent på dyr. Tilsvarende tall for verden i snitt er over 70 prosent til dyr.
Hva skyldes dette? At vi kontinuerlig har drevet forebygging, overvåkning og kontroll av smittsomme dyresykdommer. Vi har altså friskere dyr enn andre land. Alvorlige sykdommer hos storfe, svin, geit, storfe og sau er utryddet i Norge, mens de florerer i mange andre land. Og vi har sjelden utbrudd av salmonella sammenliknet med andre land.
Dette er ikke bare god dyrevelferd, men det er også bra for klimaet. Friske dyr går ikke på tomgang. De har det bedre, og gir mer bærekraftig produksjon. De utnytter fôret bedre, vokser bedre og yter bedre. Samlet sett gir fravær av sykdom vesentlig lavere klimautslipp per produsert enhet.