Godt over et normalt kornår

Arild Eriksen, fagsjef optimering, ­Felleskjøpet Rogaland Agder

For oss som kornkjøper/kraftfôrprodusent så regner vi årets sesong godt over et normalår. Andel bygg/havre ligger 15 – 20 prosent over siste fem årssnitt. Kveite er den store usikker­heten. Foreløpig lite kveite, men det kan fort snu hvis matkveite omdispo­neres.

Prognosert tilgang til industrien ­bygger som alltid på arealprognoser, estimerte avlinger per dekar og forventet andel som skal gå til mat. 

Mye høstkveite gikk ut
Markedsregulator forutsetter som tid­ligere at arealbruken til korn er relativt stabil. Fordeling mellom kornslaga baserer seg på salg av såkorn. Det er på samme tid tatt høyde for at en stor del av arealet med høstkveite har gått ut i løpet av vinteren. Dette skyldes i stor grad barfrost og kulde. Det meste av dette arealet ble sådd om til vårkveite, bygg og havre. 

Tilbakemeldinger fra forsøksringene gir indikasjon om noe varierende avlinger. Fra flere sentrale korndistrikt ­meldes det at tørkeperioden midtsommers trolig har bidratt til tørkeskade og noe reduserte avlingsnivå. Siste kornprognose ble av den grunn nedjustert med 54 000 tonn sammenliknet med den vi fikk i august. Volumene av bygg og havre ser likevel ut til å havne marginalt over forrige kornår, og 18-20 % over gjennomsnitt av siste femårsperiode. For fôrkveite er an­slagene som vanlig mer usikre, mye avhenger av andelen som eventuelt nedklassifiseres seinere i sesongen. Foreløpig prognose for fôrkveite ligger 15 % bak forrige kornsesong, og sam­tidig vesentlig lavere enn siste femårssnitt.

Lavere kraftfôrsalg
Årets kornavling vurdert opp mot forventa salg av kraftfôr danner utgangspunktet for importkvoter for karbohydrat. Markedsregulator ser for seg en nedgang i kraftfôrsalget i kommende periode på 3,3 prosent. Det blir heller ikke denne sesongen anledning til stor suppleringsimport av karbohydrat. Norsk korn skal jo brukes opp, og ­grisen tar som alltid godt for seg av de norske kornavlingene. Importkvotene brukes i hovedsak til å hente inn rå­varer som roepellets, melasse, kveite, mais og fiberråvarer det kan være behov for i reseptene. 

Kraftfôrresepter tilpasses jevnlig til råvaretilgang og næringsinnholdet i råvarene. Næringsmessig byr årets kornhøst neppe på de helt store av­vikene sammenliknet med forrige sesong. Bygget ligger i øyeblikket i overkant av 10 % protein, kveite et par prosent høyere. 

Lite DON
Grisen er som kjent sårbar for høye nivåer av mykotoksiner, giftstoffer produsert av ulike typer muggsopp. Vi er tidlig i sesongen, og mye er fortsatt uavklart på dette området. De fem-seks siste årene har det imidlertid vært svært lave nivåer av det vi kaller trichotechener (DON, T-2, HT-2) her til lands. I Sverige har komite for Foder & Spannmål foreløpige analysert nesten 6000 prøver fra årets kornsesong for DON. Analysene viser svært lave forekomster av DON i svensk korn. HT-2 og T-2 påvises i enkelte prøver, heldigvis langt under EU sine maksgrenser for slike toksiner. 

Foreløpige norske analyser gir det samme bildet. Lave nivåer av DON generelt, og noen «slengere» for T-2 og HT-2. Som vanlig er det havren som er mest utsatt. Alt norsk korn som mottas følges opp i henhold til oppsatt analyseprogram for slike toksiner i ­Felleskjøpet. Påviste toksinverdier plottes inn i optimeringsprogrammene. På det viset har vi til enhver tid god oversikt over totalnivået av slike stoffer i den enkelte svineresept.

Kraftfôret opp i pris
Prisene på kraftfôr har steget kraftig det siste året. Det aller meste av pro­teinråvarene vi bruker blir importert. Fraktmarkedet er anstrengt, og viktige råvarer som soya, rapskake, vitaminer og aminosyrer har hatt en prisstigning i området 20 – 30 % det siste året. Dette skyldes periodevis svak norsk krone, høy oljepris (råvarer nyttes til biodrivstoff) og en generell prisøkning på råvarer i verdensmarkedet. Regionale klimatiske utfordringer som tørke og flom har ført til avlingssvikt. Så lenge etterspørsel overgår det som tilbys i markedet, er det lite som tyder på snarlig endring.