Gode griseprognoser for 2023

Figurer og tabeller for denne artikkelen finner du i fagbladet Svin nr. 7-2022.

Tilførslene vil gå ned med om lag en prosent i år, men salget forventes å gå ned med hele seks prosent, Det gir et markedsunderskudd på drøyt 3000 tonn. For neste år er det prognosert en nedgang i tilførslene på 0,5 prosent.

Engrossalget i tonn er beregnet til å bli 138 5690 tonn i 2022, en nedgang på 6,4 prosent fra året før. For 2023 beregnes engrossalgget til å bli 134 000 tonn, en nedgang på 3,3 prosent sammelignet med årets resultat.

– Slik vi ser det nå ser 2023 ut til å gi et forholdsvis balansert marked for svinekjøttet, sier direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked.

Lavere salg
Markedskontoret til markedsregulatoren forventer økt effektivitet i norsk svineproduksjon også til neste år. Men behovet for å fryse inn hele slakt i resten av 2022 ventes å gå ned. 

I prognosen forutsettes det høye slaktevekter også de neste tolv månedene. De forventes å bli om lag 84 kilo eller litt i overkant. Men salget forventes å gå tilbake til nivået før pandemien. Summen av dette skal gi grei markedsbalanse. Importkvotene fra EU og Storbritannia er tatt med i totalbildet. 

Antall bedekninger i 2023 ventes å bli 11 836, en nedgang på om lag 60 fra inneværende år. Antall levendefødte per kull i Ingris-besetningene forventes å ligge på 14,8 i år, en hårfin økning på en tiendedel fra foregående år. 

Stabile slaktevekter
Utviklingen i slaktevekter ser også ut til å holde seg stabil. For slaktegris blir slaktevekta 84,5 kilo i år og 84,3 kilo neste år.  

– Sett fra svineprodusentenes side ser det kommende året ut til å gi ganske bra markeds­balanse. Det er litt vanskelig å si hvordan folks strammere økonomi vil slå ut i kjøttsalget, men kanskje kan salget av svinekjøtt dra noe fordel av at det er billigere enn storfe- og sauekjøtt, sier direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Total­markeds i sin kommentar til Svin.

Ingen klare svar fra ministeren om erstatningssatser

Statsråd Sandra Borch i landbruks- og matdepartementet har foreløpig ingen kommentarer til saken om ­erstatning ved pålagt nedslakting av dyr. 

I Svin 6/22 kommer det fram at en samlet husdyrnæring mener at faste erstatningssatser ved pålagt nedslakting er utdaterte. De vil heller at staten skal betale for dyrenes verdi når pålegg om nedslakting fattes. 

I en kommentar til dette sier Norsvins spesialrådgiver og veterinær Peer Ola Hofmo at han håper landbruksministeren også ser utfordringene i det Norsvin mener er et utdatert system for erstatninger etter pålagt nedslakting og destruksjon. 

– Det viser seg gang på gang at satsene ikke reflekterer dyrenes verdi, i og med at satsene er statiske og nedfelt i en forskrift. Satsene følger ikke med i utviklingen, og de foreslåtte satsene er allerede utdaterte. Det er en stor belastning for produsenten å måtte avlive dyr og det følger med store kostnader for påfølgende destruksjon, sier Hofmo. 

Svin spurte landbruksministeren om hun ser utfordringene Hofmo peker på, og vil hun gjøre grep for å få endret dagens system med standardiserte satser?

Her er svaret fra departementets presseavdeling: 

«Departementet er kjent med innspillene som har kommet inn fra næringen i forbindelse med høringen av denne forskriften. Saken er til behandling i departementet og statsråden har derfor ingen kommentarer til dette».