Stikkord:
God og stabil helsestatus i avlsbesetningene
Helsekravene til avlsbesetninger med gris skjerpes. Fra 1. januar i år fikk foredlings- og formeringsbesetningene nye regler som innskjerper smittebeskyttelsen i forhold til persontrafikk, utlasting og transport av dyr.
God og stabil helsestatus i avlsbesetningene
Helsekravene til avlsbesetninger med gris skjerpes. Fra 1. januar i år fikk foredlings- og formeringsbesetningene nye regler som innskjerper smittebeskyttelsen i forhold til persontrafikk, utlasting og transport av dyr.
Alle avlsbesetninger skal ha avtale om forebyggende helsearbeid, og veterinærkonsulentene ved slakteriene får en mer sentral rolle, særlig for å påse at smittebeskyttelsen kvalitetssikres. Men hva har vi egentlig av avlsbesetninger i Norge? I følge årsmeldingen til Helsetjenesten for svin gjelder det nye reglementet for følgende avlsbesetninger ved årsskiftet 2004/2005;
• 1 seminstasjon • 5 testingsstasjoner (3 rånetest og 2 søskentest) • 53 foredlingsbesetninger med landsvin • 11 foredlingsbesetninger med duroc • 1 oppformeringsbesetninger med yorkshire • 110 formeringsbesetninger, inkludert 6 aspiranter.
Årsrapporten karakteriserer helsetilstanden til norsk gris som god og stabil. Det har blitt påvist smittsom grisehoste i en formeringsbesetning med spredning til flere bruksbesetninger. Prøvetaking har også avslørt Salmonella typhimurium i en formeringsbesetning, men dette har ikke ført til klinisk sjukdom eller spredning til andre besetninger.
Tre aspiranter til formeringsbesetning fikk i fjor godkjent helsestatus.
INGEN ALVORLIGE SJUKDOMMER
I den offentlige overvåkningen av alvorlige, smittsomme sjukdommer er det tatt blodprøver fra purker i avlsbesetningene for å se om det er antistoffer mot følgende virussjukdommer; Pseudorabies, smittsom mage- og tarmbetennelse, porcine reproductive and respiratory syndrome (PRRS) og svineinfluensa.
Alle tester har vært negative. Funn av salmonellabakterier i én formeringsbesetning er omtalt under B-sjukdommer.
SMITTSOM GRISEHOSTE
Også i fjor ble avlsbesetningene testet for forekomst av antistoffer mot M. hyopneumoniae, men det ble ikke påvist positive reaksjoner. Men klinisk mistanke sommeren 2004 resulterte i en diagnostisert smittsom grisehoste i én formeringsbesetning.
Via livdyrsalg ble denne smitten spredt til åtte besetninger, deriblant en purkering. Helsetjenesten skriver at det ikke er klart hvordan formeringsbesetningen ble smittet, men smitte fra luft via infiserte nabobesetninger eller smitte fra dyretransport anses som mest sannsynlig.
SKABB
17 avlsbesetninger ble spesielt undersøkt med tanke på skabb på grunn av direkte eller indirekte kontakt til en nyetablert bruksbesetning som fikk utbrudd av skabb. Men det var ikke mistanke om skabb i noen av avlsbesetningene.
SVINEDYSENTERI
Det ble heller ikke påvist svinedysenteri i noen av avlsbesetningene. Men 11 avlsbesetninger ble testet med henblikk på dysenteribakterien Brachyspira hyodysenteriae, fordi det ble påvist svinedysenteri i kontaktbesetninger, eller diaré på egne griser.
NYSESJUKE
På grunn av klinisk mistanke på enkeltgriser, ble fire avlsbesetninger testet for nysesjuke ved undersøkelse av tryner og nesesvabring, men nysesjuke ble ikke påvist i noen avlsbesetning.
ANDRE FORHOLD
En durocbesetning hadde også i fjor problemer med infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae, serotype 8.
Det ble også rapportert tilfelle av listeriose på spedgriser i en durocbesetning.