God kredittilgang er viktig

Norske bank- og kredittforetak med en viss landbrukstyngde i låneporteføljen har registrert at bøndenes behov for kapital har vokst sterkt de siste åra, ikke minst i svinenæringa. Gjeldsbelastningen har økt sterkt for mange. Svin skriver i dag at et nytt grisehus som kostet fem millioner for fem år siden i dag koster 50 prosent mer. Og det til tross for at kostnadsveksten bremset en del opp som følge av finanskrisen. Dette reflekterer sterk kostnadsvekst i Norge. Men det reflekterer også at strukturutviklingen i landbruket har skutt kraftig fart. Stadig færre satser på landbruk som hovednæringsvei, men de som gjør det satser til gagns. Middelveien er ikke så gylden lenger. Den har blitt for smal og lite gangbar. Denne utviklingen har gått så fort at det nok er mange bankfolk som har løftet på øyenbrynet mer enn en gang når enkeltbønder har lansert sine planer og kapitalbehov. Men jammen er det også mange bankfolk som har fulgt med i timen, og de fortjener skryt. Akkurat nå er det ikke noe kjemperush på investeringsfronten. Både bønder og bankfolk kunne ha godt av å bruke litt tid på å sette seg inn i hva som har skjedd i svensk og dansk landbruk de siste åra, ikke minst når det gjelder strukturutvikling og behovet for kapital Vi tror at norske svineprodusenter skal være glade for at vi ikke har hatt det samme frislippet som vi har sett i våre naboland. På den andre siden må næringa også i Norge hele tida utvikle seg om den skal henge med framover. Til det kreves det først og fremst fagkompetanse og salgsinntekter som dekker investert kapital og arbeid. Men det kreves også fortsatt forståelse for at næringsutvikling krever lånekapital.

”Stadig færre satser på landbruk som hovednæringsvei, men de som gjør det satser til gagns”