God kontroll avgjørende for lite DON i fôret

God kontroll avgjørende for lite DON i fôret

Klimatiske forhold med stor nedbørsmengde rundt blomstring, og dårlig jordarbeiding i forkant av såing er forhold som er med på å fremme framvekst av toksinproduserende sopper.

Feltmuggsoppene Fusarium angriper kornet før tresking, derav navnet feltmuggsopp.

Feltmuggsoppene produserer stoffskifteprodukter som vi kaller mykotoksiner/soppgifter. Trichotechener er fellesnavnet for ei gruppe av mykotoksiner. De vanligste og mest kjente trichotechenene under norske forhold er DON, NIV, HT-2/T-2 og DAS.

Grisen er sensitivI Norge har det fram til nå vært størst fokus på DON, og da spesielt i svineproduksjon. Grisene har utmerket luktesans, og er generelt de mest sensitive dyra overfor mykotoksinforgiftning. I motsatt ende har vi drøvtyggerne som har mikrober som avgifter soppgiftene i vomma. Drøvtyggere har dermed høy toleranse mot mykotoksiner.

Gris som fôres med høye nivåer av DON får fôrvegring, redusert tilvekst og svakere immunforsvar. DON tas opp fra tarmen, fraktes rundt i grisekroppen med blodet, men skilles raskt ut igjen. DON lagres ikke i produkter som melk og kjøtt. Fysiologisk sett virker DON hemmende på proteinsyntesen, og har helt klart størst negativ effekt på vev med rask celledeling.

Det er fastsatt grenseverdier for tillatt innhold av DON i kraftfôr til de ulike dyregruppene. I tillegg er det fastsatt grenser for høgeste innhold av DON i korn levert mottaksanlegg.

Maksinnhold av DON i kraftfôr til gris

0,5 mg/kg

Maksinnhold av DON i korn

8,0 mg/kg

Utfordringen til kraftfôrindustrien blir dermed å lage svinefôr med lavt DON-innhold (under 0,5 mg/kg) til tross for at noen av råvarene som benyttes kan inneholde høy andel DON.

AnalysemetodeDet finnes flere analysemetoder for påvisning av DON i korn eller ferdigfôr. På mange kraftfôranlegg benyttes en hurtigmetode, ELISA. Den er rimelig, og gir en hurtig og omtrentlig DON – verdi i råvare/fôr. I reklamasjonssaker og i tilfeller der analyseusikkerheten må minimeres benyttes en annen metode kalt LC_MS. Sistnevnte er standardmetode hos Veterinærinstituttet. ELISA gir som regel høyere analyseverdi for DON enn LC_MS. ELISA gir dermed ett godt, men noe overestimert bilde av situasjonen, LC_MS gir fasiten.

Kontroll av råvareneFigur 1 er hentet fra prognoseoversikten til Norske Felleskjøp for kornåret 2016/17 og viser nasjonale DON-nivå i havre i perioden 2010-2016. Høyre del av figuren viser regionale forskjeller for kornåret 2016. Det er lite mykotoksin i norsk korn i år, men litt mer enn i fjor. Mesteparten av havren som leveres hvert år havner i gruppa < 750 ug/kg (0,75 mg/kg). Høyre del av figuren viser at kornet fra Nord-Trøndelag har høgest nivå i 2016.

Andre råvarer som kan bidra med DON i kraftfôret er under norske forhold bygg, kveite, maisprodukter og kveitekli. DON er vanligvis lokalisert i skallfraksjonen av råvarene, avskalling vil dermed redusere en del av utfordringen.

Ved optimering av kraftfôr til svin er de sentrale punktene altså:

å vite nivået av DON i risikoråvarene (analyse må tas)

å optimere slik at man har god sikring mot maksimal tillatt grenseverdi i svinefôr (0,5 mg/kg).

Kontroll av ferdigfôrFor å ha kontroll på om man har lykkes i forrige steg er det viktig med gode kontrollrutiner av ferdigfôr. Hos Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) tas det jevnlig ut prøver for etterkontroll av DON i ferdig kraftfôr.

Figur 2 og 3 viser innholdet av DON (ug/kg) i perioden 2014-2016 for to av FKRA sine mest solgte kraftfôrblandinger, FORMAT Kvikk 160 og FORMAT Purke. Analysemetode er ELISA. Resultatene er oppsummert som gjennomsnittsverdi pr. halvår, men også den prøven med høgest verdi i det respektive tidsintervallet er vist i figurene.