God fôring for gode reproduksjonsresultater

Armando Oropeza, produktsjef og veterinær, Fiskå Mølle

Ingris viser en økning i antallet levendefødte på 1,8 spedgriser over 10 år (13,1 i 2012 til 14,9 i 2022). Antallet beregna avvente/årspurke har økt med 5,6 spedgriser i samme periode (23,9 i 2012 til 29,5 i 2022). Medaljens bakside er at spedgrisenes fødselsvekt og kolostrumopptak går ned.

I gjennomsnitt får en spedgris ikke melk ved nedgiing, når kullene er på 12 spedgriser eller mer. Ved å fôre dyra i tråd med forskningsbaserte anbefalinger kan man bedre reproduksjonsresultatene og melkeytelsen. Så hva betyr dette for dere produsenter? 

Oppdrett av ungpurker
Solide ungpurker legger grunnlaget for både holdbare og produktive avlsdyr. Det er viktig å huske at våre purker har blitt selektert for produksjon av magert kjøtt og høy fôreffektivitet. Til tross for dette, må fôringen fokusere på økt fettretensjon slik at man oppnår rett ryggspekk­tykkelse, og ikke på økt muskelmasse. Tilstrekkelig fettretensjon eller -avleiring øker sjansen for at purkene kommer i brunst når man ønsker. Det øker også sannsynligheten for at purkene er holdbare og at man kan redusere antallet utrangerte f.eks. på grunn av brunstmangel eller omløp.

Når det gjelder anbefalt kroppsvekt ved første inseminering, sier litteraturen følgende: Hvis ungpurker bedekkes ved 170 kg kroppsvekt og ikke 140 kg, vil de trenge gjennomsnittlig 0,2 kg mer fôr daglig gjennom resten av livet pga. økt energibehov (0,44 MJ ME/kg). Ungpurker som bedekkes sent vil få større kull. Samtidig kan man oppleve lavere drektighetsprosent når de skal reinsemineres, og man øker sannsynligheten for at de kan bli halte. 

Anbefalinger for tykkelsen på ryggspekk ved første inseminering varierer litt fra land til land.

I Danmark anbefales 13 – 15 mm ved første inseminering, mens norske anbefalinger er 12 – 14 mm (minst 12 mm) når ungpurkene er sju måneder gamle og veier 150 – 160 kg. Hvordan oppnår man så riktig tykkelse på ryggspekk? Studier har vist at energitilførselen gjennom ungpurkeoppdrettet er en avgjørende faktor for ryggspekktykkelsen, ikke råprotein- og lysin-innholdet i fôret. Tilstrekkelig ryggspekk har innvirkning på det appetittregulerende hormonet kalt leptin. Dette hormonet dannes faktisk i fettvevet. Leptin oppregulerer det gonadotropinfrigjørende hormonet GnRH og dermed også luteiniserende hormon LH. Sistnevnte har innflytelse på tidspunktet for når brunsten kommer. Flushing stimulerer eggløsningen og øker kullstørrelsen. Ungpurkene bør fôres etter appetitt sju dager før bedekning og da anbefales diefôr.

Ryggspekkmåling før bedekning, etter avvenning og i løpet av drektigheten gir viktig informasjon til justering av fôringsplanen.

Drektighetsfasen
Dersom vi deler inn drektigheten i tre faser (tidlig; dag 1 – 35, midtre; dag 36 – 84 og sen; dag 85 – 115), kan drektige purker sammenlignes med slaktegriser gjennom de to første fasene. Her bruker de næringsstoffene i fôret til eget vedlikehold og vekst. Det er først i den siste fasen av drektigheten at en betydelig del av energien og proteinet i fôret går til fostervekst, morkaken og juret for produksjon av råmelk. 

Ungpurker skal ifølge litteraturen ikke fôres «hardt» de tre første ukene etter bedekking. Vi i Fiskå anbefaler at ungpurker får maksimalt tre FEn av et kraftfôr som gir mellom 19 – 21 gram fordøyelig lysin (SID lysin) disse ukene, siden vi har sett gode effekter på kullstørrelse. Og etter drektighetskontroll reduserer vi til 2,6 FEn og 14 g/dag SID lysin. Litteraturen sier at 11 gram SID lysin/dag til ungpurker de første tre ukene etter bedekning ikke påvirker kullstørrelsen negativt, men dette er utenlandske resultater og Fiskå Mølle har planer om å kjøre forsøk i Norge for å se om dette stemmer for våre forhold. Eldre purker bør få tilstrekkelig laktasjonsfôr tidlig i drektigheten for å kunne justere holdet og for å sikre god kull­størrelse. I uke fire-fem etter bedekking burde 85 – 90 % av purkene ha holdpoeng tre. Fôring av ungpurker og eldre purker gjennom tidlig og midtre drektighetsfase bør legges opp slik at purkenes totale muskelvekst begrenses. Fôret i midtre og sen del av drektighetsfasen skal ha høyt fiberinhold (drektighetsfôr). Lysinbehovet øker gjennom drektigheten. En studie fra 2016 sier at lysinbehovet øker fra 14 g/dag fra dag 0 til dag 80 av drektigheten til 21 g/dag fra og med dag 81, på grunn av fostervekst og jurutvikling. 

Den siste uka før grising endres stoffskiftet dramatisk, og målet for fôringen av disse purkene er å sikre så godt grisingsresultat som mulig både for purka og avkom i tillegg til god melkeproduksjon. Grisingen tapper purkene for energi, og dårlig energistatus forut for grisingen kan føre til flere dødfødte. Når grisingen drar ut, har sped­griser med for tidlig ruptur av navlestrengen, veldig dårlige odds. Ekstra energi i form av glukose (rørsukker) før grising bidrar til sterkere sammentrekninger av livmora og dermed kommer spedgrisene kjappere. Fôrmøllene tilbyr tilskuddsfôr som skal øke mengden og kvaliteten på råmelka. Fiskå Mølles produkt heter Opti Råmelk. Mindre enn 16 g SID lysin/dag kan føre til større variasjon i fødselsvekt. For lavt og for høyt fôropptak i overgangsfasen siste uka før grising, er også negativt for varigheten av grising og antall levendefødte. For høyt fôrinntak henger sann­synligvis sammen med at det blir trangere i fødselskanalen på grunn av ufordøyd fiber. Man anbefaler at purkene får 3,5 – 4 FEn på grisings­dagen. Danske anbefalinger er å redusere antall FEn til 2,5 dagen etter grising. 

Vannopptak før og etter grising spiller en viktig rolle for både purkas helse, hennes råmelk- og melkeytelse og dermed avkommets immunstatus og tilvekst. Det er viktig å sjekke at drikkeniplene gir nok vann. Drektige purker drikker mellom 10-20 liter vann per dag og i laktasjonen drikker de opp til 50 liter.

Laktasjonsfasen
Når purkene starter laktasjonen, bør de ha ryggspekktykkelse mellom 16 – 21 mm. Purker med mindre enn 16 mm har et dårlig utgangspunkt og tapper mye av egne kroppsreserver. Purker med mer enn 21 mm blir fort matleie. Råmelkproduksjonen skal holde tritt med store kull, og forskere sier at råmelkinntaket per spedgris har blitt redusert med mer enn 100 g/spedgris over de siste 10 – 15 årene (fra >430 g/spedgris til <330 g/spedgris). Man regner 250 g/spedgris som et minimum for overlevelse og vekst. Overlevelse og vekst til spedgrisene er altså i stor grad avhengig av at de får nok råmelk. For å sikre god melke­ytelse og for å forhindre at purkene blir tynne, er tilstrekkelig med energi og lysin essensielt. Studier har vist at for lite lysin fører til redusert melkeproduksjon. Purkene vil måtte ta av egne kropps­reserver gjennom laktasjonen. Det er helt ­uunngåelig. Samtidig virker det som om melkeproduksjonen påvirkes negativt når purka mister mer enn 10 prosent kroppsvekt og energimangelen overgår 15 MJ/dag25. Målet er å sikre høy fôr­effektivitet slik at purka kan bruke mye av næringsstoffene fra fôret til melkeproduksjon, og at hun henter så lite som mulig fra egne kropps­reserver. Tilførsel av protein og essensielle aminosyrer er kritisk for melkeproduksjonen. Purkene bør fôres tre-fire ganger per dag og fôrkurven skal være oppe på appetittfôring fra ca. dag 15. Med tanke på ytelsen i neste drektighet er det viktig å gi tilstrekkelig med både energi og protein i laktasjonsperioden for at purkene ikke skal miste mer enn 5 mm ryggspekk. Det legger til rette for en god utvikling av eggene som skal løsne i løpet av neste brunst.  Som en avsluttende påminner, er det viktig å huske grovfôr til både unge- og eldre purker for å redusere faren for magesår.